Nicolai Johan Lohmann Krog

Som sønn av en prest og landbruksreformator vokste Krog opp på Gran prestegård på Hadeland. Etter farens død ble han utsett til en militær løpebane og begynte i 1801 ved krigsskolen i Christiania. Her ble han uteksaminert som sekondløytnant i 1805.

Krog gjorde først tjeneste i den militære oppmåling og tjenestegjorde også en tid i Danmark, men virket fra 1809 til 1811 som lærer ved krigsskolen. Med dette fulgte også aktiv deltakelse i Christianias selskapsliv. Krog ble i 1810 gift med Henriette Mathiesen, datter av den rike trelasthandleren Haagen Mathiesen, som måtte huse paret den første tiden. Krog selv tok avskjed fra det militære og arbeidet en periode med provideringen til Norge i nødsårene under napoleonskrigene, men stilte seg i 1814 til tjeneste for Christian Frederik, som ble valgt til norsk konge i mai samme år. Krog ble adjutant i Christian Frederiks generalstab og deltok i den korte sommerkrigen mot Sverige.

Den militære karrieren fortsatte under unionen med Sverige, da Krog i 1815 ble adjutant hos kong Karl 2. (13.) og utnevnt til major. Fra juli 1816 var han kommandør (sjef) for krigsskolen, en stilling mange mente han sikret seg via personlige kontakter med kronprins Karl Johan og den unge prins Oscar. Krog ble oberstløytnant i 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Revisjonen ble gjennomført fra 1820 og markert ved navneskiftet fra Landcadet Corps til Den Kongelige Norske Krigsskole, men Krog fortsatte som sjef.

Krog ble i 1821 kalt til Stockholm som konstituert statsråd i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, og han fulgte kronprins Oscar på dennes reise i Europa i 1822. Etter å ha tatt avskjed fra krigsskolen samme år begynte Krog sin årelange veksling mellom å bestyre Armédepartementet og Revisjonsdepartementet og sitte i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. De mange oppholdene i den svenske hovedstaden gav ham gode kunnskaper om forholdene ved hoffet og i regjeringskretsene.

I regjeringen holdt Krog seg til sine nærmest jevnaldrende, som statsråd Jørgen Herman Vogt og fra 1841 stattholder Severin Løvenskiold. Under opposisjonens aksjon for å skifte ut statsrådene våren 1848 ble Krog sagt å være blant de aller mest upopulære regjeringsmedlemmene. Likevel fikk han fortsette som statsråd helt frem til 1855, fordi Løvenskiold ønsket å beholde en konservativ base i kollegiet og foretrakk å la Krog bestyre regjeringen ved sine egne fravær. Under en slik periode i 1850 ble Krog nødt til å ta hånd om regjeringens utvisning av agitatoren Harro Harring. Aksjonen hadde hans helhjertede støtte, men han måtte akseptere å ta imot et protestskriv mot utvisningen fra demonstranter som møtte opp utenfor hans egen bolig.

Da Krog gikk av som statsråd etter mer enn 32 års tjeneste i januar 1855, hadde han lenge vært i utakt med tidens bevegelser. Han døde i Christiania i oktober 1856. Krog var ridder av den svenske Serafimerorden og Carl XIIIs orden, og hadde storkorset av den svenske Svärdsorden.

Krog var også en fremtredende frimurer og en sentral figur i Christiania-sosieteten sammen med sin andre hustru Elise Marie, som ble omtalt som en «Akkvisition for ethvert Selskab».

• Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, ca. 1820, Krigsskolen, Oslo
• Tegning (brystbilde)
• Maleri (brystbilde, med alle ordener, ca. 1850)

• embetsmannsstaten
• Krigsskolen
• norsk historie fra 1815 til 1905
• statsministre i Norge

• Bergsgård, Arne: Året 1814, bind 1 Grunnlova, 1945, s. 166
• Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, udgivne af K. Motzfeldt, København 1888, s. 394–396
• Hosar, Hans P.: Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750–2000, 2000, s. 95–97
• Lindstøl, Ole Torjesen: Stortinget og statsraadet 1814–1914, 1914
• Ovenstad, O.: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1914, bind 2, 1949
• Sejersted, Francis og Schou, August: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bind II–2, 1972
• Sinding-Larsen, Fredrik: Den norske Krigsskoles Historie i ældre Tider, 1900
• Steen, Sverre: Krise og avspenning, 1954, s. 246
• Steen, Sverre: Konge og storting, 1962, s. 166–167
• Steen, Sverre: Grev Wedels stattholdertid, 1972
• Steffens, Haagen Krog: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, 1899
• Steffens, Haagen Krog: Den Norske Centraladminstrations Historie 1814–1914, 1914
• Storsveen, Odd Arvid: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002
• Svare, Bjarne: Frederik Stang, bind 1, 1939, s. 328
• Vogt, Johanne: Statsraad Collett og hans Samtid, 3. utg. 1925, s. 127