Olympisk våpenhvile er en midlertidig stans i en væpnet konflikt mens de olympiske leker pågår. Slike våpenhviler har funnet sted flere ganger både i antikken og i moderne tid.
Under de antikke olympiske lekene i Hellas var det tradisjon for stans i fiendtligheter mens lekene pågikk. Våpenhvilen gjorde det mulig for utøvere, tilskuere og pilegrimer å reise trygt til Olympia og delta i lekene uten trussel om vold.
I moderne tid ble idéen om en olympisk våpenhvile gjenopplivet i forbindelse med de olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 som et symbol på fred og internasjonalt samarbeid.
Siden 1993 har FNs generalforsamling vedtatt resolusjoner om olympisk våpenhvile før hvert OL. Resolusjonene oppfordrer medlemsstatene til å stanse fiendtligheter fra sju dager før til sju dager etter lekene, og til å bruke OL som en anledning til fredsbyggende tiltak.
Fra og med resolusjonen i 2003 for OL i Athen 2004 ble våpenhvilen uttrykkelig utvidet til også å omfatte de paralympiske lekene, noe som reflekterer den felles fredsvisjonen i det moderne olympiske og paralympiske systemet.
Fram til 2024 ble alle resolusjonene vedtatt ved konsensus, ofte med støtte fra alle eller nesten alle medlemsland. I FNs praksis innebærer vedtak ved konsensus at resolusjonen vedtas uten formell avstemning, med mindre et medlemsland uttrykkelig krever avstemning. Konsensus betyr i denne sammenhengen fravær av innsigelser snarere enn et bestemt flertall. Denne metoden brukes ofte for resolusjoner som har universell moralsk eller symbolsk betydning.
I 2012 var resolusjonen om den olympiske våpenhvilen uttrykkelig støttet via konsensus ved at alle medlemsland i FN ga sin eksplisitte støtte til vedtaket, noe som understreker dens brede internasjonale tilslutning.
Resolusjonen for OL i Paris 2024 var første gang resolusjonen istedenfor ble vedtatt ved avstemning. 118 land stemte for, Russland og Syria avsto og ingen stemte mot.
Til tross for den omfattende støtten har våpenhvilen flere ganger blitt brutt i praksis, for eksempel gjennom Russlands fullskala invasjon av Ukraina mens vinterlekene i Beijing 2022 pågikk. Den internasjonale olympiske komités styre (IOC Executive Board) anbefalte da sterkt at alle internasjonale idrettsforbund (ISFs) flyttet eller avlyste idrettsarrangementer planlagt i Russland og Belarus, og utelukket russiske og belarusiske utøvere og tjenestepersoner fra internasjonale konkurranser. Senere åpnet IOC for deltakelse av nøytrale idrettsutøvere, uten nasjonale symboler eller flagg.
Den olympiske våpenhvilen har fått en sentral plass i transnasjonal idrettsrett (lex olympica). Flere forskere har reist spørsmålet om den kan ha utviklet seg til internasjonal sedvanerett. For at sedvanerett skal anses etablert, må både statlig praksis og rettslig overbevisning (opinio juris) være til stede. Selv om det ikke kan utelukkes at en slik norm er i ferd med å krystallisere seg, er det foreløpig vanskelig å konstatere dens eksistens.
I dag fungerer den olympiske våpenhvilen først og fremst som en del av transnasjonal idrettsjus, nært knyttet til den olympiske bevegelsens idealer om fred, solidaritet og internasjonalt samarbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.