Ukraina vist i grått og oransje. Områder som var annektert av Russland før invasjonen i 2022 er markert i oransje; dette er Krim og de russiskstøttede utbryterrepublikkene. Den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria i Moldova er markert i gult. Etter invasjonen i 2022 har Russland annektert og etablert kontroll over større områder i Ukraina.

Russlands invasjon av Ukraina startet den 24. februar 2022. Invasjonen bryter med folkerettens bestemmelser om staters suverenitet og territorielle integritet. I tillegg bryter Russland den internasjonale sikkerhetsgarantien som ble gitt til Ukraina i Budapest-memorandumet fra 1994.

Faktaboks

Også kjent som

Ukraina-krisen; Ukraina-krigen; Russland–Ukraina-konflikten; Russland–Ukraina-krisen; Krim-krisen; den russiske invasjonen av Ukraina

I 2021 samlet Russland store militære styrker – opp mot 130 000 soldater – nær grensa mot Ukraina. Krisen tilspisset seg 21. februar 2022 da Russland anerkjente de to utbryterrepublikkene øst i Ukraina (DNR og LNR) som selvstendige stater. 24. februar valgte Russland å invadere Ukraina med styrker fra flere sider av landet. Krigen har pågått siden, og Russland har tatt kontroll over ukrainske landområder sør og øst i landet.

Bakgrunn

Volodymyr Zelenskyj ble valgt til president i Ukraina i 2019 med et budskap som gikk ut på å få til fred med Russland, men vinteren 2021–2022 blusset konflikten opp igjen. Bildet viser presidenten (til venstre) sammen med en journalist og soldater i Donetsk i 2021.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

I november 2018 kom det til den første åpne militære konfrontasjonen mellom Ukraina og Russland siden 2014 (se Krisen i Ukraina 2013–2014). Den russiske kystvakta skjøt mot tre ukrainske marineskip i Kertsj-stredet, som ligger strategisk til mellom Svartehavet og Azovhavet. Russland tok flere av marinesoldatene til fange. Disse ble løslatt ett år senere, noe som ble regnet som et gjennombrudd for den nyvalgte ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i forholdet til Russland. Zelenskyj hadde blitt valgt året før med et budskap som gikk ut på å få til fred med Russland samt et mer inkluderende Ukraina for de innbyggerne som foretrakk russisk som dagligspråk.

Russland benyttet ikke den muligheten til dialog med Ukraina som Zelenskyj åpnet for. Etter at Joe Biden i 2021 tiltrådte som president i USA, ble Ukrainas samarbeid med USA intensivert.

I november 2021 meldte amerikansk etterretning om uvanlig store troppeansamlinger i nærheten av den russisk-ukrainske grensa. Russland benektet dette, men krevde at Ukraina ga rettslige garantier for at de ikke ville søke om NATO-medlemskap. Dette ble i desember fulgt opp av krav om at USA og NATO begrenset sin innflytelse i tidligere sovjetrepublikker.

I desember 2021 hadde Russland krevd av USA at man måtte komme fram til en europeisk sikkerhetsordning, der Russland fikk juridisk bindende garantier for at Ukraina ikke skulle bli medlem av NATO eller ha offensive våpensystemer som kunne true Russland.

Russland argumenterte med prinsippet om «delt sikkerhet», som går ut på at ingen part er sikker før begge er det. De hevdet samtidig at den gradvise utvidelsen av NATO siden 1999 utgjør en trussel. I tråd med dette krevde Russland at ingen nye land øst i Europa skulle bli tatt opp i NATO, at NATO ikke skulle utplassere systemer med angrepsvåpen i Øst-Europa og at NATO ikke skulle opprette flere militærbaser i land nær Russland.

I januar og februar 2022 satte NATO militære styrker i beredskap og sendte skip og jagerfly for å sikre NATOs østgrense. Antallet russiske soldater i nærheten av grensa til Ukraina økte til over 100 000, inkludert noen titusen i Belarus.

Samme måned erklærte USA at de ikke vil lukke døra for ukrainsk NATO-medlemskap, noe NATO selv hadde åpnet for allerede i 2008. NATO argumenterte med at suverene stater selv må få bestemme hvilke allianser de inngår i. Ukraina har siden 2019 grunnlovsfestet at de vil søke medlemskap i både EU og NATO.

Hovedbegrunnelsen fra Vladimir Putins side for å rykke militært inn i Ukraina i 2022 har vært at USA og NATO gradvis har utdypet sitt militære samarbeid med Ukraina. I 2008 åpnet NATO for at Ukraina (og Georgia) kunne bli medlemmer av NATO en gang i framtida. Etter at Joe Biden ble president i januar 2021, ble det militære samarbeidet mellom USA og Ukraina tettere. Den politiske ledelsen i Moskva så Ukrainas integrasjon med Vesten som en trussel mot Russlands sikkerhet ved at Ukraina kunne bli et mulig oppmarsjområde for angrep på sentrale russiske områder sørfra.

Ukrainske myndigheter så det motsatt. For dem var det militære samarbeidet med USA og NATO nødvendig for at Ukraina skulle stå sterkere mot russiske trusler. De kunne vise til at disse truslene var reelle i og med at ukrainsk territorium hadde blitt annektert av Russland (Krim) og løsrevet med avgjørende russisk støtte (Donbas) siden 2014.

Krigshandlingene

Måten invasjonen i 2022 foregikk på i begynnelsen, tyder på at de russiske makthaverne hadde sett for seg en lett militær seier. Denne skulle brukes til å innsette nye ledere i Kyiv som var lojale mot Putins Russland. Men de russiske militære styrkene møtte hard ukrainsk motstand, og det viste seg at den russiske krigsmaskinen var langt mindre velsmurt enn antatt både av myndighetene i Moskva og av vestlige militæranalytikere.

I begynnelsen av krigen var det fredssamtaler mellom russiske og ukrainske representanter, men dette tok slutt etter at krigsforbrytelsene i blant annet Butsja ble kjent. Her ble det ifølge ukrainske myndigheter funnet 458 lik, som var blitt drept (mange torturert) mens de russiske styrkene kontrollerte stedet våren 2022.

De russiske invasjonsstyrkene opplevde en rekke nederlag i løpet av 2022. I april senket den ukrainske siden den russiske krysseren, marineflaggskipet Moskva, og i august ble den russiske flybasen Novofjodorovka på Krim angrepet. Broen over Kertsj-stredet har blitt angrepet en rekke ganger, slik at flyten i trafikken mellom Russland og Krim har blitt redusert. Det har blitt rettet droneangrep mot en rekke mål på russisk-okkupert territorium og inne i Russland, inkludert hovedstaden Moskva.

I juni 2022 satte Ukraina inn en vellykket offensiv for å gjenerobre noen av områdene som hadde blitt okkupert av Russland i krigens første måneder. Innen desember 2022 hadde de russiske styrkene bygget befestninger langs hele den tusen kilometer lange fronten og sperret adgangen for den ukrainske motparten ved hjelp av et stort antall miner, skyttergraver og andre fysiske hindre.

30. september 2022 erklærte Russland at områder i og rundt de fire opprinnelig ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzjja var innlemmet som føderasjonssubjekter («delstater») i Den russiske føderasjon. På grunn av krigshandlingene er grensene for disse annekterte områdene flytende, og 9. november 2022 inntok ukrainske styrker byen Kherson.

Den russiske invasjonen benyttet seg av leiesoldater fra Wagner-gruppa, ledet av Jevgenij Prigozjin. Prigozjin kritiserte på frittalende vis svakheter ved den russiske hærledelsen, og i juni 2023 iverksatte han et mytteri. Mytteriet ble avblåst etter trefninger med regulære russiske styrker, der både personell og materiell gikk tapt. Etter megling ledet av Aleksandr Lukasjenko fra Belarus, ble striden bilagt. Prigozjin skulle slå seg ned i Belarus. Wagner-soldatene fikk valget mellom å bli med Prigozjin til Belarus, innlemmes i de regulære russiske styrkene eller dra hjem.

I september 2022 iverksatte Russland en delvis mobilisering av reservister, det vil si personell som har tjenestegjort i det militære og som kan kalles inn. Inntil da var invasjonsstyrkene basert på yrkesmilitære, vervede og leiesoldater fra Wagner-gruppa. Mobiliseringen førte til protester i flere russiske byer, og muligens opp mot 300 000 unge menn forlot Russland. De fleste av disse var folk med høyere utdanning. Også før mobiliseringen og etter 24. februar 2022 hadde det vært økt utvandring fra Russland.

Verken ukrainske eller russiske myndigheter oppgir dødstall.

Flyktninger

Mange ukrainere har flyktet unna krigen. I løpet av én uke nådde tallet på flyktninger én million, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I desember 2024 regnet UNHCR med at det var 6, 8 millioner ukrainere som hadde flyktet ut av landet på grunn av krigen, og 3,7 millioner internt fordrevne, det vil si ukrainere som hadde flyttet til områder av Ukraina med mindre direkte krigshandlinger enn der de hadde sitt hjemsted.

Internasjonale reaksjoner og ringvirkninger

Invasjonen er fordømt av de fleste land som aggresjonskrig. FNs hovedforsamling har ved flere anledninger vedtatt resolusjoner rettet mot Russland. Kravene har blant annet vært full russisk tilbaketrekning og at Russland skulle oppheve innlemmelsen av okkuperte områder i Russland. De fleste land har stemt for disse resolusjonene, men noen store land, som Kina og India, har stemt avholdende. Mange land som har fordømt invasjonen, har ikke sluttet seg til de omfattende sanksjonene som EU, USA og andre har innført. NATO-landet Tyrkia, samt Israel, er blant landene som ikke har innført sanksjoner.

Sanksjonene tar sikte på å svekke Russlands økonomiske og teknologiske evne til å føre denne krigen. Som svar har Russland rettet mer av næringslivet sitt mot Kina, India og Det globale sør.

Den internasjonale FN-domstolen har dømt Russland til å avbryte krigen. Europarådet har ekskludert Russland med begrunnelse i invasjonen. Ukraina har mottatt stadig økende forsyninger av våpen og ammunisjon, særlig fra USA og andre NATO-land. Mange land tilbyr store hjelpepakker. Det norske Nansen-programmet for 2023–2030 skal bruke 205 milliarder kroner på militære og sivile formål i Ukraina.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (8)

skrev Bjørn Johan Berger

Hei. Dere skriver: "De nye makthaverne i hovedstaden Kiev ble møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene i landet, og i mars ble Krim innlemmet i Den russiske føderasjon. Separatister øst i Ukraina tok til våpen mot de nye styresmaktene." Synes dette blir litt for enkelt. Hvor blir det av Russlands involvering i denne beskrivelsen? Dessuten ble Krim annektert av Russland, etter en forutgående invasjon. Se for øvrig mine innsigelser mht artikkelen om Krim: https://snl.no/Krim

skrev Martin Paulsen

Takk for innspill. Noen av formuleringene har blitt endret.

skrev Bjørn Johan Berger

Hei. Jeg har lest endringene, men mener det er en forsømmelse at dere ikke nevner at russiske spesialstyrker invaderte Krim 26. ferbruar. Dette har bl.a. aktoratet ved Den internasjonale straffedomstolen slått fast, se side 35 pkt 158 (https://www.icc-cpi.int//Pages/item.aspx?name=161114-otp-rep-PE), og Putin senere innrømmet. Tilsvarende: Natt til 27. februar inntok de det lokale parlamentet på Krim med rå makt - dette kan for øvrig sees av parlamentets overvåkningskameraer (https://www.youtube.com/watch?v=DUH-A3IF3h0&feature=youtu.be). For øvrig henviser jeg til min kronikk i Klassekampen, hvor dette er nærmere beskrevet: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11686122-russlands-farlige-anneksjon.

svarte Ida Scott

Hei! Dersom du ønsker å endre på artikkelen, kan du legge inn et redigeringsforslag ("foreslå endringer i tekst"), under artikkelteksten. Vennlig hilsen Ida Scott redaktør

skrev Jan Otto Reberg

Denne artikkelen har en mengde merkelige påstander, endel av dem tilsynelatende hentet direkte fra russisk propaganda. Denne artikkele brukes som støtte av norsk-russere som argumenterer til fordel for de russiske overgrepene mot Ukraina. Artikkelen er LANGT unna den kvaliteten man forventer fra et seriøst leksikon.

Her er endel temaer:

>> I februar 2022 utviklet konflikten seg til krig da Russland invaderte Ukraina.

Tøys og tull. Russiske styrker har utkjempet krig mot Ukraina i over 8 år.

>> I 2014 ble Krimhalvøya annektert av Russland. Halvøya ble deretter innlemmet i Russland.

Merkelig formulering. Å annektere er å innlemme.

>> To områder i Donbass helt øst i Ukraina

Donbas er en del av Ukraina, følgelig skriver vi Donbas på ukrainsk måte, med én "s", ikke to.

>> I tillegg til konflikten med Russland, sliter Ukraina med grunnleggende indre problemer. Siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har ikke styresmaktene lyktes med å utvikle en samlende nasjonal identitet.

Tull. Det russiske angrepet mot Donbas har gitt Ukainia en voldsomt samlende nasjonal identitet.

>> Korrupsjon gjennomsyrer politikk og næringsliv.

Det er sant, men det er voldsomt villedende å si noe slikt om Ukraina, uten å nevne at korrupsjonen er verre i Russland. Ukrainsk korrupsjon er et av argumentene russere bruker for å angripe Ukraina.

>> Ultranasjonalistiske grupperinger gjør seg sterkt gjeldende i det offentlige liv og som paramilitære grupper.

Det er løgn. Ultranasjonalister har bare et par prosent i nasjonalforsamlingen.

Og igjen er det voldsomt misvisende å si noe slikt om Ukraina uten å nevne at det er mye verre i Russland.

>> På den ene siden står de som ønsker å bli med i EU og NATO, på den andre de som ønsker å beholde tilknytningen til Russland, gjerne kombinert med samarbeid vestover.

Her må man nevne at den pro-vestlige siden står enormt mye sterkere enn den pro-russiske siden. I 1991 var det et OVERVELDENDE flertall for å ta avstand fra Russland i SAMTLIGE oblaster.

>> Demonstrasjoner i hovedstaden Kyivs gater og på den sentrale Majdanplassen i 2013 ble etter hvert voldelige, og Janukovytsj flyktet til Russland i februar 2014.

Dette er en grusom overforenkling og kan enormt lett tolkes feil. Demonstrasjonene var fredelige. Gjennom måneder stod demonstrantene der, fredelige, selv om Janukovitsj gjorde alt han kunne for å provosere. Han sørget for at det ble sprøytet vann over dem mens de stod der i 20 minusgrader. Føst da han sendte inn Berkut for å massakrere demonstrantene, med over 100 døde som resultat, ble det virkelig voldelig.

>> I april 2014 ble situasjonen ytterligere tilspisset etter at separatister i Donbass helt øst i Ukraina tok til våpen mot den nye regjeringen i Kyiv.

"Separatister" er en voldsomt misvisende benevnelse på den russiske obersten Igor "Strelkov" Girkin og hans russiske tropper.

Det er merkelig at artikkelen ikke nevner i det hele tatt de russiske gruppene som deltok i det russiske angrepet mot Donbas fra april 2014, som den kristne halv-private hæren Den Russisk-Ortodokse Arme. De sloss under ledelse av den russiske obersten Igor Girkin, med russiske våpen, fraktet inn fra Russland.

Enda merkeligere er det at artikkelen ikke nevner med et ord at den ordinære Russiske Armé kom med i det russiske angrepet fra august 2014.

>> Dette satte en stopper for separatistenes territorielle erobringer

Er det så desperat viktig å unnå å nevne den russiske hæren???

>> halvøya må knyttes sammen med russisk infrastruktur.

"må" ???

>> 17. juli: På vei over Øst-Ukraina blir passasjerflyet MH17 fra Malaysia Airlines truffet av en rakett, og alle de 283 passasjerene og mannskapet på 15 omkommer. Regjeringen i Kyiv og separatistene i Øst-Ukraina beskylder hverandre for å stå bak nedskytingen.

Dere gidder ikke å nevne at Igor Girkin umiddebart dro til stedet og skrøt av å ha skutt ned flyet? Dere gidder ikke å nevne at Girkin og to til er blitt dømt for massedrapet, som ble utført med et russisk BUK-batteri?

>> I november 2018 kom det til den første militære konfrontasjonen mellom Ukraina og Russland siden 2014.

Tøys og tull. Det var til stadighet konfrontasjoner i denne perioden.

I noen av tilfelle skyldte russerne på Wagner-gruppen, som liksom "ikke" var en representant for Russland. Det er forøvrig en GROV utelatelse å ikke nevne Wagner-gruppen, denne halv-private hæren som ble opprettet av Russland for at Russland skulle kunne si at de russiske soldatene i Ukraina ikke var offisielle russiske solldater. Senere har lederne for Wagner-gruppen tilstått at de var svært aktive i Ukraina. Wagner-gruppen sloss nå som en fullintegert del av den russiske hæren. Rekrutteringen skjer tildels ved at Wagner-gruppen henter straffanger ut av russiske fengsler.

>> Antallet russiske soldater i nærheten av grensa til Ukraina økte til over 100 000, inkludert noen titusen i Belarus.

De fleste anslagene sier noe i retning av 190 000.

svarte Jørn Holm-Hansen

Takk for innspill. De ga høve til en del presiseringer.

Vennlig hilsen
Jørn

skrev Jan Otto Reberg

Det er synd at det fortsatt ikke går an å få høyere kvalitet på denne artikkelen.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag har i en dom slått fast at de okkuperte områdene av Donbas har vært under russisk kontroll fra mai 2014. Det er merkelig at dette ikke nevnes.
https://www.justsecurity.org/84456/dutch-court-in-life-sentences-russia-had-overall-control-of-forces-in-eastern-ukraine-downing-of-flight-mh17/#:~:text=A%20Dutch%20District%20Court%E2%80%99s%20recent%20verdict%20that%20three,Ukraine%20were%20under%20the%20%E2%80%9Coverall%20control%E2%80%9D%20of%20Russia.

Det er merkelig at det ikke nevnes at de russiskokkuperte områdene i Donbas er blitt annektert av Russland.

Det er merkelig at det ikke nevnes at innbyggerne i "folkerepublikkene" i mange år har blitt presset til å bli russiske statsborgere.

Det er merkelig å omtale de russiske militiagruppene og den russiske hæren som "separatister". Det finnes ingen tegn til at den russiske hæren og de russiske militiagruppene noen gang har ønsket at de russiskokkuperte områdene skulle bli "separate".

Artikkelen hevder at "De nye, EU-vennlige makthaverne i Kyiv ble møtt med mistro i de russiskorienterte områdene øst og sør i Ukraina." Det er en ubalansert, misvisende beskrivelse av virkeligheten. Det var flertall FOR EU-tilnærmingen i ALLE deler av Ukraina. Her svelger artikkelforfatteren igjen russisk propaganda rått.
https://www.kiis.com.ua/?lang=eng&cat=news&id=258

Artikkelen hevder at "På russisk side har det vært offisiell politikk å fremme samarbeid og integrasjon mellom de landene som inngikk i Sovjetunionen. "

Det er en merkelig måte å beskrive den knallharde russifiseringspolitikken på, med tvangsopplæring i russisk, undertrykking av folk av andre etnisiteter (spesielt muslimer), for ikke å snakke om Holodomor da russerne drepte millioner av ukrainere pluss millioner av andre.

>> Siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har ikke styresmaktene lyktes med å utvikle en samlende nasjonal identitet. Korrupsjon gjennomsyrer politikk og næringsliv.

Tull. Ukrainerne har hatt et voldsomt oppsving i samlende nasjonal identitet i løpet av de 9 årene russernes angrep har pågått.

Russerne bruker påstander om korrupsjon i Ukraina som et av påskuddene for å angripe, okkupere, drepe, torturere, plyndre, og bortføre barn. Da er det merkelig at ikke artikkelen påpeker at korrupsjonen er enormt mye verre i Russland enn i Ukraina.

Noe av det siste som står i artikkelen er at "Krisen tilspisset seg 21. februar 2022, da Russland anerkjente de to utbryterrepublikkene øst i Ukraina (DNR og LNR) som selvstendige stater. " Dermed kan ukritiske lesere som tror på SNL bli sittende igjen med inntrykket av at Russland anerkjenner disse som "selvstendige stater". Det er feil. Russland har annektert disse russisk-okkuperte områdene.

svarte Jørn Holm-Hansen

Takk for påpekninger og forslag. Vi jobber med å komprimere denne artikkelen. Jeg kommer til å se nærmere på innspillene dine i den forbindelse.

Vennlig hilsen
Jørn

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg