Utbredelse av europeisk bison (Bison bonasus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
Europeisk bison er et klovdyr som hører til kvegfamilien. Den europeiske bisonen er Europas største nålevende landpattedyr. Den har et høyere bakparti og en mindre pukkel enn amerikansk bison, som den er i slekt med.
bison
Ville bisonokser kan veie 530-840 kilo og har en skulderhøyde på 200 cm. De har større hoder og pukler enn kuene som veier 320-540 kilo. Europeisk bison er ensfarget brun, mens amerikansk bison har en nesten svartfarget forkropp. Både okse og ku har horn, men oksene har tykkere og bredere horn enn kuene.
Om vinteren samles bisonen gjerne i flokker med en gjennomsnittlig flokkstørrelse på rundt 20 dyr. De holder seg gjerne rundt foringsplasser som er opprettet for å hjelpe dyrene gjennom vinteren. Bisonen danner ikke familiegrupper, men blandete grupper er vanlig. I slike flokker kan det være både kuer, kalver, unge dyr, samt av og til noen voksne okser.
På våren splittes flokkene gjerne opp i mindre enheter med kanskje 12 dyr i gjennomsnitt. Flokkene består da gjerne av kuer med kalver, samt unge okser og kuer. Voksne okser opptrer gjerne alene, eller i småflokker på to-tre dyr.
Bisonen blir kjønnsmoden i tre års alderen, men oksene er som regel ikke seksuelt aktive før de er seks-sju år gamle. Brunsttiden er i august-oktober, og kua får sin første kalv i mai-juni neste år, i sitt fjerde leveår, etter 254-277 dager lang drektighetstid. Hun får kun én kalv som dies i ett år.
Bison lever av plantekost og kan spise opptil 60 kilo om dagen. Den har følgelig stor påvirkning på vegetasjonen ved at den holder områder åpne og skaper en mosaikk av landskapstyper. Bisonen er derfor en nøkkelart i det europeiske landskapet.
Den foretrekker løvskog og trives ikke i bratt terreng og heller ikke i områder med lange perioder med dyp snø.
I oldtiden og middelalderen var bisonen vanlig i skogene i Mellom-Europa, og omkring år 1000 fantes den helt nord til Östergötland i Sverige. På slutten av 1800-tallet var det bare to ville bestander igjen: En av disse var i Polen. Den bestod av om lag 750 dyr i 1914, men under første verdenskrig i 1914–1918 og i det påfølgende året ble den utryddet. Det siste dyret ble skutt i 1919. Den andre ville bestanden var i Kaukasus. Her forsvant den i 1927, og dermed var hele den ville bestanden blitt utryddet.
Årsaken til dette skyldes kombinasjonen av en rekke faktorer. For det første var bisonen et ettertraktet jaktobjekt, for de store dyrene ga både mat og verdifulle skinn. Etterstrebelsen bidro til at arten ble utryddet. Deretter bidro også ødeleggelse av dyrets naturlige leveområder, som skoger og åpent gressland, til nedgangen. Også sykdommer kan ha medvirket.
Bisonens redning var zoologiske hager hvor det i 1954 fantes 54 dyr. Samme år ble de første bisonene reintrodusert i Białowieska-skogen i Polen, etterfulgt av andre land, takket være disse fangenskapsdyrene. I dag teller bestanden 7500 dyr. Størst er bestanden i Polen og Hviterussland (Belarus).
Andre land hvor bisonen har blitt satt ut, er Moldova, Spania, Danmark, Tsjekkia, Portugal, samt England og Italia, til tross for at disse to landene ikke har hatt naturlige bisonbestander i historisk tid.
Siden 2011 har prosjektet "Rewilding Europe" vært viktig for å få satt ut arten på steder hvor den tidligere fantes. Prosjektet lanserte sin egen "Bison rewilding plan 2014-2024" hvor målet var å etablere fem nye og ville populasjoner med bison, med minst 100 i hver populasjon, til sammen 500 dyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.