kystvaktloven

I kystvaktloven kapittel 1 fastsettes lovens stedlige (geografiske) virkeområde til å være Norges indre farvann og sjøterritoriet. Der har Norge full suverenitet, med unntak for retten til uskyldig gjennomfart gjennom sjøterritoriet. I tillegg gjelder loven i norsk økonomisk sone, og på norsk kontinentalsokkel, samt i fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernesonen ved Svalbard, hvor Norge har suverene (eksklusive) rettigheter. Loven gjelder også utenfor disse havområdene i den grad Norge kan utøve myndighet der i samsvar med folkeretten, for eksempel i forbindelse med forfølgelsesretten («hot pursuit»).

Kystvaktloven skal virke til sjøs. Det følger imidlertid av § 3 andre ledd at kontroll på land unntaksvis kan skje dersom det framstår som «åpenbart nødvendig» eller kontrollen gjelder overholdelse av grenseloven. Det kan være aktuelt dersom lokalt politi er langt unna.

Kystvaktloven kapittel 2 fastslår at Kystvakten er en del av Forsvaret. Kystvaktens fartøy er uniformerte (gråmalte og merket Kystvakt). Skipene regnes som krigsskip, og er normalt utrustet med våpen. Kystvaktens skip skal i fredstid øves for sine krigsoppgaver. Besetningen om bord er i utgangspunktet militært personell (tilsatte og vernepliktige). I noen tilfeller kan sivile ta arbeid om bord.

Deler av Forsvarets øvrige militære materiell og personell, som Forsvarets spesialstyrker, kan om nødvendig brukes til å utføre bestemte kystvaktoppgaver. Sivile fartøyer kan også inngå i Kystvaktens organisasjon.

Kystvaktloven kapittel 3 lister opp Kystvaktens mangfoldige oppgaveportefølje til sjøs.

Kystvaktens primæroppgave er å hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter og ivareta landets forsvar sammen med resten av Forsvaret i fred, krise og krig. Suverenitetshevdelse og forsvar av landet er viktigst og har prioritet fordi det handler om ivaretakelsen av rikets sikkerhet og viktige nasjonale interesser. Kystvakten driver kontinuerlig med suverenitetshevdelse gjennom sin tilstedeværelse og myndighetsutøvelse til sjøs.

Suverenitetshevdelse er en militær oppgave som handler om hevdelse, vern og forsvar av Norges territorielle integritet og handlefrihet som stat i fred, krise og krig. Suverenitetshevdelse er rettet mot andre stater, for eksempel med statlige skip, ubåter, fly og droner, enten disse er sivile eller militære. Privatpersoner og private fartøyer kan normalt ikke true norsk suverenitet, selv om suverenitet også hevdes gjennom norsk myndighetsutøvelse, både sivilt og militært.

I tillegg til militære oppgaver og militær myndighetsutøvelse skal Kystvakten utføre en rekke sivile oppgaver, såkalt sivil myndighetsutøvelse. I det daglige bruker Kystvakten mye av tiden (anslagsvis 70 prosent) på fiskerioppsyn, fangstoppsyn og ressurskontroll til sjøs.

Kystvakten skal også drive med tolloppsyn, miljøoppsyn, skipstilsyn, promillekontroll, kontroll med undersjøiske kabler og rørledninger, vitenskapelige undersøkelser og annet. Kystvakten skal i tillegg delta i redningsaksjoner, samt rapportere om og eventuelt uskadeliggjøre drivende gjenstander.

Videre kan Kystvakten bistå politiet, blant annet i forbindelse med forebyggelse og bekjempelse av forbrytelser og ulovlige aksjoner mot personer, fartøyer eller faste innretninger. Kystvakten kan også bistå andre statsetater dersom det er nødvendig.

Kystvakten kan også føre anløpskontroll i forbindelse med fartøyers anløp av og ferdsel i norske farvann.

Kystvaktloven kapittel 4 regulerer Kystvaktens forhold til andre statsetater enn Forsvaret. Kystvaktens sivile oppgaver utføres nemlig på vegne av den respektive sivile etaten, og under dennes faglige ansvar og ledelse.

Det betyr at fiskerioppsyn utføres på vegne av og etter anmodning fra Fiskeridirektoratet, mens skipstilsyn utføres på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Hvem Kystvakten representerer til havs handler derfor om hvilken oppgave som utføres og hvilket regelverk det utøves myndighet etter. Man sier derfor at Kystvakten har mange «hatter», og kan raskt skifte hatt etter omstendighetene.

Når Kystvakten bistår politiet eller det oppstår mistanke om straffbare forhold, kommer «politihatten» på og saken går over i det strafferettslige sporet. Etterforskning, bruk av makt og tvang og andre straffeprosessuelle tiltak skjer da på vegne av politi- og påtalemyndigheten.

Dersom Kystvakten utfører oppgaver for andre statsetater, kan Forsvaret til enhver tid beslutte at Kystvakten skal utføre militære oppgaver i stedet for sivile oppgaver, siden suverenitetshevdelse, forsvarstiltak og rikets sikkerhet har prioritet.

Når militæroppgaver utføres, som suverenitetshevdelse, må hjemler for inngrep og militær maktbruk finnes i reguleringen av militær maktbruk i norsk rett og i folkeretten.

Kystvaktens skip er for eksempel militære områder som skal sikres. Militært personell om bord har militær politimyndighet etter militærpolitiloven. Norges stats- og folkerettslige rett til suverenitetshevdelse og selvforsvar må også nevnes her. Militær politimyndighet og maktbruk kan på nærmere vilkår rettes mot enhver, både fremmedstatlige aktører og ikke-statlige aktører, norske innbyggere og utlendinger. Skipssjefen på Forsvarets skip kan dessuten bruke makt med hjemmel i skipssikkerhetsloven § 40.

I forbindelse med fiskerioppsyn mv. kan Kystvakten stanse og undersøke fartøyer og faste innretninger. Inspektører kan plasseres om bord for inspeksjonsoppdrag. Kystvakten kan gjennomføre tiltak for å stanse fiske eller fangst, som trekking eller kutting av redskap og lignende inngrep. Kystvakten har visitasjonsrett mv. ved anløpskontroll.

Kystvakten kan også treffe nødvendige og lovhjemlede tiltak i forbindelse med andre kontroll- og tilsynsoppgaver. Kystvakten har et særlig ansvar for opprettholdelse av ro og orden på fiske- og fangstfelter.

Kystvaktens personell har begrenset sivil politimyndighet i forbindelse med utførelsen av sivile oppgaver. Politimyndigheten er begrenset til de oppgaver Kystvakten har. Det betyr at Kystvaktens personell kan foreta etterforskning, stanse og oppbringe fartøyer, foreta pågripelse, ransaking og beslag, samt bruke makt og tvang.

Bruk av tvang og makt må framstå som nødvendig, og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. Dersom saken går over i det strafferettslige sporet, opptrer Kystvakten som nevnt på vegne av og under ledelse av politi- og påtalemyndigheten, se politiinstruksen. Den videre påtalemessige oppfølgningen utføres av politi- og påtalemyndigheten.

Kystvaktloven kapittel 6 inneholder en bestemmelse om straffansvar for brudd på kystvaktloven. Det er straffbart å unnlate å følge ordre gitt av Kystvakten, samt unnlate å yte pliktig bistand eller gi pliktige opplysninger til Kystvakten. Det er også straffbart å legge fram uriktige dokumenter eller opplysninger eller på annen måte forsøke å villede Kystvakten, eller forspille bevis. For øvrig kan Kystvakten som nevnt forfølge forhold som er straffbare i medhold av en rekke andre lover.

Kystvaktloven må altså leses og forstås i lys av alle de lover og regler som kommer til anvendelse i forbindelse med utføring av Kystvaktens mangfoldige oppgaver. I tillegg presiseres kystvaktloven i kystvaktinstruksen fra 1999.