Fåfotinger er 1–2 millimeter store og har lys farge.

Ormkeisertusenbein er den tusenbeinarten i Norge som har flest bein.

Mangefotinger er en gruppe landlevende leddyr som kjennes på at de har mange bein. Et annet ord for mangefotinger er myriapoder. Til sammen er det på verdensbasis kjent rundt 15 000 arter av mangefotinger, men det estimerte antallet er mange ganger større. Mangefotinger deles i fire grupper: fåfotinger, tusenbein, skolopendere og dvergfotinger. Tusenbein er den desidert største gruppen, med over 13 000 arter.

Faktaboks

Også kjent som
myriapoder
Vitenskapelig navn
Myriapoda
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1802

Bygning

Tusenbein er en av klassene i underrekken mangefotinger.
Tusenbein (Diplopoda)
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Alle mangefotinger har en langstrakt kropp med et tydelig hode. Kroppen er ikke delt inn i bryst og bakkropp slik den er hos insekter, men heller oppdelt i forholdsvis like ledd, og med mange leddelte føtter. Hodet har ett par antenner og flere munndeler, blant annet ett par overkjever og ett eller to par underkjever. Det tredje leddets munndeler på hodet kalles mandibler.

Antallet beinpar varierer betydelig mellom artene hos skolopendere og tusenbein. Av mangefotingene har fåfotinger og dvergfotinger færrest antall beinpar, og varierer fra åtte til tolv. Hos tusenbein kan antallet derimot komme opp i flere hundre beinpar, og den registrerte rekorden er 653. Skolopendere varierer mellom 15 og 191 beinpar. Tusenbein har to beinpar på hvert kroppssegment, mens de tre andre gruppene kun har ett.

Mangefotingene øker i antall kroppssegmenter og beinpar gjennom hudskift frem til de når voksen (reproduktiv) alder. Mange fortsetter å gjennomgå hudskifte selv om de ikke får flere ledd.

Levevis og forekomst

Mangefotinger lever hovedsakelig i, eller på overflaten av jordbunnen. Noen få arter er knyttet til kystsoner.

Tusenbein, fåfotinger og dvergfotinger livnærer seg for det meste av planter eller planterester, mens skolopendere er rovdyr.

I Norge er det kjent 88 arter av mangefotinger, hvorav 40 av disse er tusenbein.

Slektskap

Scutigerella causeyae er den vanligste arten av dvergfotinger i Norge.

Bygningen av både munndeler og føtter hos mangefotingene har mye til felles med tilsvarende kroppsdeler hos insekter. Det er sannsynlig at mangefotinger og insekter har hatt felles opprinnelse. I likhet med insekter puster mangefotinger med trakeer, og har malpighiske rør til ekskresjonsorganer.

I noen oversikter er mangefotinger og hexapoder (insekter og deres nærmeste slektninger) slått sammen som en underrekke med navn Mandibulata. Dette er basert på et felles morfologisk trekk, da alle har mandibler. Molekylære analyser viser dog at mangefotingene kan være nærmere beslektet underrekken Chelicerata, som blant annet inkluderer edderkoppdyr.

Systematikk

Husskolopender fra Spania
Scutigeromorpha
Av .

I biologisk systematikk utgjør mangefotinger en underrekke av rekken leddyr.

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Underrekke Myriapoda mangefotinger, mangefotingar, mangeføttinger

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Mangefotingene deles videre inn i fire klasser:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lokki, Juhani (red.) (2003). Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. (Norsk utgave ved Lauritz Sømme). Bertmark, Norge.
  • Andersson, Göran med flere (2005). Mångfotingar. Myriapoda. Nationalnyckeln. Artsdatabanken, Uppsala.
  • Pechenic, Jan A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh edition. McGraw Hill Education

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Myriapoda
Artsdatabanken-ID
128959

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg