nordmannsedelgran

Nålene er flate, 1,5–4 cm lange og noe framoverrettet. De er grønne til mørkegrønne på oversida, men undersida har to hvite striper med spalteåpninger. Ett kjennetegn er også at nålene på oversida av kvisten tydelig er kortere enn de på undersida. Konglene er 12–17 centimeter lange.

Nordmannsedelgran når en trehøgde på rundt 30 meter og noen ganger mer mer. I urskog kan det vokse trær opp mot 50 meter med en brysthøgdediameter på 1,5 meter. De kan her bli rundt 500 år gamle.

Treslaget har sin naturlige, opprinnelige utbredelse ved den østre delen av Svartehavet i Kaukasus. Det vokser også i den nordøstlige delen av Tyrkia. Trærne forekommer i høgdelagene 900–2000 meter over havet.

Treslaget er innført til Norge både som skogstre for skogproduksjon og til juletredyrking. Arten blei innført til Oslo i 1850. Man fant det første forvillede treet i naturen i 1953. Innen skogbruket er samlet produksjonsareal for denne arten kun 300 dekar. Nordmannsedelgran benyttes i dag mye til dyrking av juletrær. Ved slik produksjon høstes trærne før de begynner å produsere kongler, spredningsrisikoen for ny foryngelse med forvilling av dette fremmede treslaget fra slik produksjon er derfor minimal.

I sine opprinnelige leveområder vokser treslaget særlig på kalkholdig, næringsrikt og djupt jordsmonn. Men toleransen for å vokse på forskjellig jordsmonn er stor, og trærne finnes også på områder med både leirjord og lite næringsrikt sandholdig jordsmonn. Treslaget vokser svært dårlig på områder med dårlig drenert mark og der det er stiv leirjord.

Nærheten til Svartehavet gjør at trærne er påvirket av milde og fuktige luftstrømmer, slike levesteder er optimalt for arten. I Norge får derfor treslaget sin beste utvikling i områder med mildt kystklima.

Det er lite egnet i innlandsklima med lave vintertemperaturer, røttene drepes ved temperatur ned mot 10 kuldegrader. Imidlertid finnes provenienser, (også kalt klimaraser) av nordmannsedelgran, som er svært vinterherdige. Proveniensen med navn Tyrkia er hentet fra områder med hard frost. Denne proveniensen er derfor herdig mot vinterfrost.

Treslaget blir sterkt beitet av hjortedyr. Juletreplantinger blir derfor ofte gjerdet inn. Soppen Sydowia polyspora kan skade edelgraner, den er også registrert som skadegjører på nordmannsedelgran i Norge.

Nordmannsedelgran har ingen betydning som skogstre i Norge. Men trolig er rundt 50 prosent av antall solgte juletrær en slik gran. Årsakene er det blågrønne baret og meget god holdbarhet i romtemperatur. Treet kan stå opp mot ti uker i romtemperatur før nålene begynner å drysse.

Spredningspotensialet er ifølge Artsdatabanken stort, men det er ingen kjent økologisk effekt. Nordmannsedelgran er derfor klassifisert som potensielt høg risiko, klasse PH.

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

• furufamilien

• Børset, Ola (1985). Skogskjøtsel 1. Skogøkologi. Landbruksforlaget.
• Elven, Reidar. Bjorå, Charlotte S. Fremstad, Eli. Hegre, Hanne. Solstad, Heidi (2022). Norsk flora 8. utgåve. Det norske samlaget.
• Kjæraas, Petter Olav. Dyrking og omsetning av juletrær. Landbruksforlaget 1989.