Nordmannsedelgran kan vokse opp til svært grove dimensjoner. Dette treet finnes i parken til Norges universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU) på Ås i Akershus og blei plantet i 1928.
Grove tredimensjoner.
Nordmannsedelgran kan også i Norge utvikles til meget høge trær med stor brysthøgdediameter. Bildet er tatt i parken til Norges universtitet for miljø- og biovitenskap (NMBU) på Ås i Akershus.
Sjeldent store trær.

Nordmannsedelgran er et treslag i furufamilien.

Faktaboks

Etymologi

nordmanniana, oppkalt til ære for for den finske naturforskeren Alexander von Nordmann (1803–1866)

Vitenskapelig navn
Abies nordmanniana
Beskrevet av

(Christian von Steven) Édouard Spach

Fremmedartstatus i Norge
PH – Potensiell høg risiko
Global rødlistestatus
LC (Least Concerned)

Den finsk-russiske biologen Christian von Steven beskreiv arten som Pinus nordmanniana i 1838. Han brukte det latinske artsepitetet nordmanniana som en gest til sin kollega professor Alexander von Nordmannn (1803-1866).

Kjennetegn

På undersida av nålene er det tydelig to hvite striper med spalteåpninger, noe som er et godt kjennetegn.
Lyse striper.
Undersida av baret har en lys farge, det er nesten sølvfarget.
Lys underside.

Nålene er flate, 1,5–4 cm lange og noe framoverrettet. De er grønne til mørkegrønne på oversida, men undersida har to hvite striper med spalteåpninger. Ett kjennetegn er også at nålene på oversida av kvisten tydelig er kortere enn de på undersida. Konglene er 12–17 centimeter lange.

Nordmannsedelgran når en trehøgde på rundt 30 meter og noen ganger mer mer. I urskog kan det vokse trær opp mot 50 meter med en brysthøgdediameter på 1,5 meter. De kan her bli rundt 500 år gamle.

Utbredelse

Treslaget har sin naturlige, opprinnelige utbredelse ved den østre delen av Svartehavet i Kaukasus. Det vokser også i den nordøstlige delen av Tyrkia. Trærne forekommer i høgdelagene 900–2000 meter over havet.

Treslaget er innført til Norge både som skogstre for skogproduksjon og til juletredyrking. Arten blei innført til Oslo i 1850. Man fant det første forvillede treet i naturen i 1953. Innen skogbruket er samlet produksjonsareal for denne arten kun 300 dekar. Nordmannsedelgran benyttes i dag mye til dyrking av juletrær. Ved slik produksjon høstes trærne før de begynner å produsere kongler, spredningsrisikoen for ny foryngelse med forvilling av dette fremmede treslaget fra slik produksjon er derfor minimal.

Vekstkrav

I sine opprinnelige leveområder vokser treslaget særlig på kalkholdig, næringsrikt og djupt jordsmonn. Men toleransen for å vokse på forskjellig jordsmonn er stor, og trærne finnes også på områder med både leirjord og lite næringsrikt sandholdig jordsmonn. Treslaget vokser svært dårlig på områder med dårlig drenert mark og der det er stiv leirjord.

Nærheten til Svartehavet gjør at trærne er påvirket av milde og fuktige luftstrømmer, slike levesteder er optimalt for arten. I Norge får derfor treslaget sin beste utvikling i områder med mildt kystklima.

Det er lite egnet i innlandsklima med lave vintertemperaturer, røttene drepes ved temperatur ned mot 10 kuldegrader. Imidlertid finnes provenienser, (også kalt klimaraser) av nordmannsedelgran, som er svært vinterherdige. Proveniensen med navn Tyrkia er hentet fra områder med hard frost. Denne proveniensen er derfor herdig mot vinterfrost.

Sykdommer og skader

Treslaget blir sterkt beitet av hjortedyr. Juletreplantinger blir derfor ofte gjerdet inn. Soppen Sydowia polyspora kan skade edelgraner, den er også registrert som skadegjører på nordmannsedelgran i Norge.

Bruk

Det myke og sterkt grønnfargede baret er svært dekorativt og brukes derfor en del til pyntegrønt.
Dekorativt bar.
Når nordmannsedelgran plantes på steder med god lystilgang utvikles kvister som danner et kjegleformet tre. Dette er også en årsak til at treslaget er populært som juletre. Bildet er tatt i parken til Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU) på Ås i Akershus.
Flott kroneform.

Nordmannsedelgran har ingen betydning som skogstre i Norge. Men trolig er rundt 50 prosent av antall solgte juletrær en slik gran. Årsakene er det blågrønne baret og meget god holdbarhet i romtemperatur. Treet kan stå opp mot ti uker i romtemperatur før nålene begynner å drysse.

Spredningspotensial og økologisk effekt

Spredningspotensialet er ifølge Artsdatabanken stort, men det er ingen kjent økologisk effekt. Nordmannsedelgran er derfor klassifisert som potensielt høg risiko, klasse PH.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Pinophyta nakenfrøete planter, nakenfrøingar
Klasse Pinopsida bartrær
Orden Pinales furuordenen
Familie Pinaceae furufamilien
Slekt Abies edelgranslekta
Art Abies nordmanniana nordmannsedelgran

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Børset, Ola (1985). Skogskjøtsel 1. Skogøkologi. Landbruksforlaget.
  • Elven, Reidar. Bjorå, Charlotte S. Fremstad, Eli. Hegre, Hanne. Solstad, Heidi (2022). Norsk flora 8. utgåve. Det norske samlaget.
  • Kjæraas, Petter Olav. Dyrking og omsetning av juletrær. Landbruksforlaget 1989.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Abies nordmanniana
Tidligere vitenskapelig navn

Pinus nordmanniana Steven, Picea nordmanniana (Steven) Loudon

Artsdatabanken-ID
103798
Encyclopedia of Life-ID
330602
GBIF-ID
2685552

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg