Illustrasjon av et SARS-CoV-2-virion
Koronavirus er en gruppe virus som gir luftveisinfeksjon. Viruset som er årsak til koronavirus-pandemien er ett av flere typer koronavirus. Koronaviruset som gir sykdommen covid-19 heter sars-CoV-2.
koronavirus
coronavirus
Koronavirus er en stor familie av virus. Noen forårsaker sykdom hos mennesker, andre smitter bare dyr. I sjeldne tilfeller har dyrekoronavirus mutert til også å kunne smitte fra dyr til mennesker og å kunne spre seg mellom mennesker. Det er dette som antas å ha skjedd med viruset som forårsaker covid-19. Mers (Midtøsten respirasjonssyndrom) og sars (alvorlig akutt respirasjonssyndrom) er to andre eksempler på koronavirus-sykdommer som kommer fra dyr og deretter spres til mennesker, se zoonose.
Koronavirus er etter rhinovirus den vanligste årsaken til forkjølelse, og kan stå for opptil én tredjedel av alle tilfeller. Visse arter av koronavirus kan også gi opphav til mer alvorlige luftveisinfeksjoner, som for eksempel sars og mers.
Viruset er et RNA-virus, det vil si at det har RNA som arvestoff, og ikke DNA. RNA-virus muterer oftere enn DNA-virus og vil derfor kunne gi opphav til stadig nye varianter.
Fra 2020 til 2023 forårsaket koronaviruset sars-CoV-2 en verdensomspennende pandemi med vidtrekkende konsekvenser i form av reiserestriksjoner og nedstengninger.
Koronaviruset SARS-CoV-2 smitter primært gjennom dråper og aerosoler fra luftveiene. Når en smittet person hoster, nyser, snakker eller puster, skilles det ut små og større partikler som kan inhaleres av andre. I dårlig ventilerte rom kan de minste partiklene (aerosoler) forbli svevende i luften over tid og bidra til spredning på lengre avstand. God ventilasjon, avstand og bruk av munnbind eller åndedrettsvern reduserer risikoen for slik smitte.
Direkte kontaktsmitte kan forekomme ved tett fysisk kontakt mellom personer. Indirekte kontaktsmitte via gjenstander og overflater anses som mindre vanlig, men er mulig dersom viruset overføres fra en forurenset overflate til øyne, nese eller munn med hendene.
Som alle virus muterer også sars-CoV-2-koronaviruset, det vil si at det genetiske materialet til viruset endres. De fleste slike endringer, kalt mutasjoner, er uten alvorlige konsekvenser. Nye varianter av sars-CoV-2 dukker stadig opp. I starten av pandemien fikk disse navn etter stedet de oppsto eller ble oppdaget, men i mai 2021 besluttet verdens helseorganisasjon (WHO) å gi dem navn etter det greske alfabetet for å lette kommunikasjonen og minke stigmatisering. Nettstedet Nextstrain gir en god oversikt over de aktuelle og sekvenserte virusvariantene (lenke i bunnen av artikkelen).
Noen mutasjoner kan endre genomet og dermed også visse egenskaper til viruset på en slik måte at det oppstår såkalte «bekymringsverdige varianter» (engelsk «variants of concern»). Virusvarianter anses som «bekymringsverdige» hvis de for eksempel er mer smittsomme eller hvis immunsystemet til personer som allerede er blitt friske eller som er vaksinert er dårligere i stand til å bekjempe disse virusvariantene.
Følgende er de viktigste virusvariantene av sars-CoV-2:
Varianten alfa (B.1.1.7) ble oppdaget i Storbritannia. På slutten av 2020 ble det for første gang rapportert at denne varianten spredte seg der. Alfavarianten er mer smittsom enn den konvensjonelle sars-CoV-2. Det er også bevis for at infeksjoner med alfavarianten er forbundet med økt dødelighet, uavhengig av alder. Etter at denne virusvarianten var dominerende våren 2021, er den nå bare sjelden påvist i Europa. Det er ingen holdepunkter for at effektiviteten til covid-19-vaksinene mot denne varianten er betydelig redusert.
Betavarianten (B.1.351) ble identifisert i Sør-Afrika i slutten av 2020. Det antas en høyere smittsomhet også for denne varianten. Det er også bevis for at en tidligere infeksjon med den originale sars-CoV-2- og covid-19-vaksinene er mindre effektive for å beskytte mot infeksjon med denne virusvarianten.
Gammavarianten (P.1) ble først identifisert i den brasilianske delstaten Amazonas. Endringene ligner på betaversjonen. Også her antas økt smittsomhet. Det er indikasjoner på at de som er blitt friske eller som er vaksinert er dårligere beskyttet mot varianten gamma.
Deltavarianten (B.1.617.2) ble først oppdaget i India og har spredt seg vidt i mange land. Deltavarianten har mutasjoner som øker overførbarheten av viruset. Deltavarianten er betydelig mer smittsom enn alfavarianten. Etter en fullstendig vaksinasjon er det ifølge studier også svært god beskyttelse mot alvorlig sykdomsprogresjon ved infeksjoner med deltavarianten. Etter kun én av to nødvendige doser koronavaksine er det imidlertid påvist redusert effekt.
Det sørafrikanske helsedepartementet rapporterte om omikronvarianten (B.1.1.529) for første gang i november 2021. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte den som en virusvariant 26. november 2021. Omikronvarianten ble raskt påvist i flere land rundt om i verden. Denne virusvarianten utviklet seg uavhengig av den tidligere dominerende deltavarianten. Omikron har et uvanlig høyt antall mutasjoner i piggproteinet sammenlignet med den originale sars-CoV-2-virusvarianten fra Wuhan. Disse inkluderer mutasjoner som er kjent for å påvirke overføringen av viruset, og omikronvarianten er derfor mer smittsom enn tidligere virusvarianter. Omikronvarianten ser imidlertid ut til å gi mindre alvorlig akutt sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper. Risikoen for sykehusinnleggelse ser ut til å være betydelig redusert. Senfølger etter covid-19 av omikron ser ikke ut til å være spesielt annerledes enn for deltaviruset.
Kommentarer (11)
skrev John Erik Bøe Lindgren
Hei!
Koronavirus skal staves med k, se: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/koronavirus/
svarte Synøve Kamøy
Takk! Det er nå rettet. Beste hilsen, Synøve Kamøy, redaktør.
skrev Christian Stranger-Johannessen
Viruset smitter ved at man utsettes for små dråper fra hosting eller spytting (dråpesmitte), men har også potensiale til å smitte ved luftsmitte.
potensial er ubestemt form
potensialet er bestemt form
potensiale finnes ikke
svarte Erik Bolstad
Den var litt flau. Takk!
skrev Sjur Øyen
Helsebibilotekets håndbok i NBC-medisin bruker en litt annen definisjon på smitteveier. Der bruker de overordnet en inndeling i kontaktsmitte og luftbåren smitte. Der man under luftbåren smitte skiller mellom dråpesmitte, støvpartikler og sporer, og dråpekjerner.
https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/h%C3%A5ndbok-i-nbc-medisin/biologiske-hendelser/smitteveier-og-smittevern
svarte Jörn Klein
Ja, og her er det ueninghet blant fagpersoner
skrev Kåre Sigve Abrahamsen
Jeg er medlem av en forening som har mer enn 50.000 medlemmer spredd over USA, Canada og Norge, med hovedkontor i USA. Hver måned sendes det fra USA ut, pr. vanlig post, et medlemsblad med mange sider til medlemmene.
I disse Koronatider - kan dette spre smitte? (Bladet er pakket fint inn i plast når det kommer i postkassen).
skrev Cindy Vega
Heter det ikke korona fordi det også betyr krone på latin eller spansk?
svarte Synøve Kamøy
Hei, Cindy! Solens korona har fått navnet sitt fra det latinske ordet for krone - det stemmer. Viruset har fått navnet fordi det i mikroskopet ligner på Solens korona, så du kan si at viruset også har fått sitt navn fordi det ser ut som om det har en krone rundt seg. Takk for ditt spørsmål! Beste hilsen, Synøve Kamøy, redaktør
skrev Are Sørum
2020-05-12 19:19
Hvorfor ble min kommentar i mars om virusets og sykdommens navn, slettet? Jeg sendte også inn et endringsforslag, men navnene er fortsatt skrevet feil. Hvorfor er det slik?
Navnene er henholdvis SARS-CoV-2 og COVID-19.
Kilde:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it
svarte Erik Bolstad
Det er forskjell på hva man kaller slike virus og sykdommer i helt presise medisinske termer og i dagligspråk. Språkrådet anbefaler koronavirus med k og covid-19 med små bokstaver. Vi er enige i denne anbefalingen og bruker den gjennomgående i leksikonet. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/koronavirus/
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.