Buskerud

Landskapet i Buskerud preges av store, parallelle dalfører som løper fra nordvest mot sørøst gjennom fylket. I vest ligger Numedal med Numedalslågen som har sine øverste kilder på Hardangervidda og har munning i Skagerrak i Larvik.

Øst for Numedal ligger Sigdal med Eggedøla/Storelva/Simoa (henholdsvis overfor Solevatnet, mellom dette og Soneren, og nedenfor Soneren) med kilder nordvest for Norefjell. Videre mot øst løper Hallingdal med Hallingdalselva/Snarumselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Krøderen); den har sine øverste to hovedkilder henholdsvis vest for Finse og på nordsiden av Hallingskarvet. Lengst øst ligger Ådal, som utgjør fortsettelsen av Valdres mot sørøst. Her løper Begna/Ådalselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Sperillen), og denne har sine øverste kilder på Filefjell. Lengst øst renner så Randselva inn i Buskerud mellom Jevnaker og Hønefoss og løper sammen med Ådalselva i Hønefoss. Alle disse fire elvene hører til Drammensvassdraget og har munning i Drammen innerst i Drammensfjorden.

Fylket har svært variert natur med høyfjell, store skoger og veldyrket lavland; 43 prosent av arealet ligger over 900 meter og 7 prosent under 160 meter over havet. I sørøst finnes kyststrøk ved Drammens- og Oslofjorden med lavereliggende skog- og landbruksområder innenfor. Mot vest og nordvest hever landskapet seg gradvis mot vannskillet mot Vestlandet. De fire markerte dalførene, Numedal, Sigdal/Eggedal, Hallingdal og Valdres' nedre del (Ådal), fører opp mot høyfjellet i nordvest. Enkeltstående fjellområder rager mer enn 1000 meter over havet også i fylkets sentrale deler, for eksempel Vikerfjell og Norefjell vest for henholdsvis Sperillen (Valdres/Ådal) og Krøderen (Hallingdal) og Blefjell på vestsiden av nedre del av Numedal. Om lag en fjerdedel av Hardangervidda nasjonalpark (opprettet i 1981) ligger i Buskerud, i Nore og Uvdal og Hol kommuner.

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. I 2024 var 62 prosent av innbyggerne i Buskerud bosatt på bare 11 prosent av arealet i Drammensområdet (kommunene Drammen, Modum, Øvre Eiker og Lier). Tett bosetning finnes også i Kongsberg kommune og Ringerike (kommunene Ringerike og Hole) med henholdsvis 11 og 14 prosent av fylkets folkemengde (2024). Samme år hadde Hallingdal og Numedal (utenom Kongsberg) henholdsvis åtte og tre prosent av folkemengden i Buskerud. De to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket har etter dette til sammen to prosent av befolkningen i Buskerud. I de øvre delene av fylket er bosetningen i vesentlig grad samlet i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom.

De geografiske forskjellene i bosetningen i Buskerud kan illustreres ved at befolkningstettheten på kommunenivå i 2024 varierte fra 1,1 og 1,7 person per kvadratkilometer landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 343 personer per kvadratkilometer i Drammen. Befolkningstettheten i fylket som helhet var samme år 19,9 personer per kvadratkilometer landareal.

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad og Lierbyen i øst og har 124 540 innbyggere (2024), og er med dette landets femte største tettsted. Andelen innbyggere bosatt i tettsteder i Buskerud var dette året 83 prosent, samme andel som landet som helhet. Tettstedsandelene i kommunene i Buskerud varierer fra ingen bosatt i tettsteder i Flå til 98 prosent i Drammen. Av delområdene i fylket hadde i 2024 Sigdal/Krødsherad og Numedal utenom Kongsberg de laveste tettstedsandelene med henholdsvis 26 og 28 prosent, mens Drammensområdet (Drammen, Modum, Øvre Eiker, Lier) har den høyeste tettstedsandelen med 92 prosent.

Buskerud har siden andre verdenskrig hatt en litt større vekst i folketallet enn landet som helhet. I tiårsperioden 2014–2024 lå imidlertid den gjennomsnittlige årlige veksten i Buskerud på samme nivå som i landet som helhet, det vil si en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,8 prosent (fylket avgrenset som fra 2024).

Befolkningsutviklingen viser imidlertid store regionale forskjeller. I tiårsperioden 2014–2024 økte således folketallet både i Drammensområdet og i Kongsberg med 0,9 prosent i årlig gjennomsnitt, mot 0,5 prosent i Hallingdal, 0,1 prosent i Numedal utenom Kongsberg og 0,6 prosent i de to Ringeriks-kommunene. Tre enkeltkommuner i Buskerud hadde i denne tiårsperioden en nedgang i folketallet: Nesbyen (tidligere Nes), Krødsherad og Nore og Uvdal.

Flere endringer i kommuneinndelingen som følge av kommunereformen har fått følger også for avgrensningen av Buskerud fylke. Dette gjelder sammenslåingen av Røyken og Hurum med Asker kommune. Dette har flyttet fylkesgrensen mellom Buskerud og Akershus fra Oslofjorden vestover til Drammensfjorden og på den måten redusert Buskeruds areal. Sammenslåingen av Drammen med Svelvik, som tidligere lå i Vestfold, har imidlertid gitt Buskerud en liten økning i arealet. Disse endringene har til sammen redusert Buskeruds areal med netto 218 kvadratkilometer.

Industrien i Buskerud har gått tilbake de siste tiårene, og i 2023 hadde næringen 12 prosent av arbeidsplassene i fylket, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (fylket avgrenset som fra 2024). I 2023 hadde til sammenligning forretningsmessig tjenesteyting og finansieringsvirksomhet i alt 13 prosent og primærnæringene to prosent av arbeidsplassene i fylket.

Drammen havn har en betydelig utenrikstrafikk. Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt, og flere av landets viktigste jernbaneforbindelser går gjennom Buskerud. Jernbaneforbindelsen Oslo–Drammen (Drammensbanen) kommer inn i fylket fra øst gjennom Liertunnelen. Fra Drammen går Vestfoldbanen sørover til vestfoldbyene og Porsgrunn og Skien. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover til Hokksund der Sørlandsbanen går videre vestover via Kongsberg og Telemark og Bergensbanen nordover til Hønefoss og via Hallingdal opp på høyfjellet. Fra Hønefoss er det ellers forbindelse til Gjøvikbanen på Roa, en strekning som i dag brukes bare til godstrafikk, men som frem til 1989 ble benyttet i passasjertrafikken mellom O slo og Bergen. Det arbeides lokalt med sikte på å gjenåpne strekningen Hønefoss-Roa for lokaltrafikken i området

På Numedalsbanen ble persontrafikken nedlagt i 1989 og godstrafikken i 1997. I 2013 ble godstrafikken tatt opp igjen på banen på strekningen Kongsberg–Flesberg.

Viktige hovedveier i Buskerud er E16 fra Sandvika via Hønefoss, Valdres, Filefjell, Lærdal, Aurland og Voss til Bergen. En arm av E16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Oslo lufthavn Gardermoen. En annen hovedvei øst–vest gjennom fylket er riksvei 7 som går fra E16 ved Hønefoss via Hallingdal og over Hardangervidda til Eidfjord og til riksvei 13 ved Hardangerbrua. Lenger sør går E134 øst–vest gjennom Buskerud. Fra E6 på Vinterbro i Ås fører den gjennom fylket på strekningen Lier-Drammen-Kongsberg-Meheia. Videre vestover fører den gjennom Telemark og over Haukelifjell til Haugesund. Alle disse tre hovedveiforbindelsene gir helårsforbindelse mellom Oslo og Bergen.

Nord i fylket fører to veiforbindelser fra Buskerud til Sogn i Vestland fylke: fylkesvei 50 fra riksvei 7 i Hol i Hallingdal over Geiteryggen til E16 i Aurland, og riksvei 52 fra Gol over Hemsedal til E16 i Lærdal. En viktig intern forbindelse i Buskerud er fylkesvei 40 Larvik-Kongsberg–Geilo gjennom Numedal/Lågendalen. Ellers går E18 mellom Oslo og Kristiansand gjennom Buskerud på en kort strekning i Lier og Drammen.

Det er en privat flyplass i Hol kommune, Geilo lufthavn, Dagali som drives av reiselivsinteresser. Hovedsender for radio og fjernsyn på Jonsknuten i Kongsberg.

Administrasjonen til både Buskerud fylkeskommune og Statsforvalteren i Buskerud fylke ligger i Drammen. Fylkeskommunen driver tolv videregående skoler rundt om i fylket, likeledes en folkehøyskole, Ringerike folkehøgskole, på Hønefoss. Sammen med Akershus og Østfold fylkeskommuner driver Buskerud fylkeskommune også Fagskolen Viken som tilbyr ulike former for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring. Denne har skoletilbud både i og utenfor Buskerud.

Buskerud ble opprettet som amt i 1685 ved utskillelse fra Akershus stiftsamt som var opprettet i 1671 som et ledd i innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Amtet besto til å begynne med bare av deler av det nåværende fylket, og amtsnavnet, som ble «Ringerige, Hallingdal, Eger og Buskeruds Amt», illustrerer dette. Amtet bestod av fire fogderier der Buskerud svarte omtrent til dagens kommuner Modum, Sigdal, Eggedal og Krødsherad. Senere ble amtet utvidet med flere fogderier, og i 1760 fikk fylket den avgrensningen det hadde helt frem til 1960-tallet. Da var navnet Buskerud gått over til å bli amtets navn.

Buskerud utmerket seg tidlig som bergverksfylke. De viktigste verkene i så måte er Kongsberg Sølvverk (opprettet i 1624), Modum Blaafarveværk (produksjon av kobolt, opprettet i 1778) og Ringerikes Nikkelverk i Holleia (opprettet som kobberverk i 1688, senere med koboltproduksjon (1789) og nikkelproduksjon (fra sist på 1840-tallet).

Blant annet som følge av transportbehovene til sølvverket på Kongsberg fikk Buskerud en av landets aller første offentlige veier («kongeveier») som var kjørbare for hest og vogn. Denne gikk fra Kongsberg sølvverk til Hokksund og videre til Bragernes og ble bygget i 1620-årene.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er et norsk universitet opprettet i 2018 ved at Høgskolen i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus. Universitetet er fordelt på åtte studiesteder hvorav tre i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Ringerike.

Buskerudmuseet er en konsolidert museumsstiftelse bestående av en rekke avdelinger og besøkssteder over hele fylket, blant annet Ringerikes museum, Norsk glassmuseum Nøstetangen, Lågdalsmuseet i Kongsberg, Labromuseene, Krøderbanen, Lauvlia – Theodor Kittelsens kunstnerhjem i Eggeldal, Hagan – Christian Skredsvigs kunstnerhjem og Hallingdal Museum. I Drammen ligger Drammen Museum som er en stiftelse opprettet i 1996 og består av en rekke tidligere lokale museer og vernede eiendommer, for en del også utenfor Drammen.

Foreningen Buskerud Folkehøgskolelag har siden 1909 drevet Buskerud følkehøgskole på Fiskum, fra 1913 på Darbu i Øvre Eiker.

Navnet Buskerud har sitt navn etter storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, ‘Biskopsrydningen’. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet (godkjent 1966) viser en opprett blå bjørn på sølv bunn og er tegnet av Hallvard Trætteberg. Motivet gir uttrykk for at det fremdeles forekommer bjørn i fylket. Fargevalget henspiller på to store, nedlagte bergverk: Sølvverket på Kongsberg og Blaafarveværket på Modum.

• Buskeruds Amt
• fylke

• Flatin, Tov (red.) (1914): Buskerud amt: jubilæumsskrift 1814–1914
• Schandy, Tom & Helgesen, Tom (2004): Kulturperler i Buskerud, isbn 82-995682-5-0
• Schandy, Tom & Helgesen, Tom (2000): Naturperler i Buskerud, isbn 82-995682-1-8
• Sellæg, Jo (2000): Buskerud, andre reviderte utgave, isbn 82-991105-5-6
• Svendsen, Bernt Bærem & Solberg, Olav (red.) (1983): Buskerud og Telemark i nær fortid, isbn 82-521-2338-4
• Throndsen, Ludvig (red.) (1977): Buskerud: Bygd og by i Norge, isbn 82-05-09440-3