Dresden-traktaten var en allianseavtale og angrepsforbund inngått 25. September 1699 mellom kong August 2. den sterke av Polen og Sachsen og Frederik 4. av Danmark-Norge. Avtalen var et viktig ledd i opptakten til utbruddet av den store nordiske krigen i 1700.
Dresden-traktaten
Frederik 4. var dansk-norsk konge i perioden 1699–1730, og sønn av Christian 5. Maleri av Balthasar Denner fra første halvdel av 1700-tallet.
Av
Balthasar Denner/Nasjonalmuseet.
Lisens:
CC BY ND 2.0
August 2. den sterke
Av
Louis de Silvestre/Statens porträttsamling, Stockholm 𝒲.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Innhold
Traktaten var et resultat av forhandlingene som hadde foregått en stund mellom Frederik 4., August 2. og tsar Peter den store av Russland. Målet var å etablere en allianse («den nordiske liga») som skulle angripe Sverige, som fra 1697 var ledet av den unge og uerfarne kongen Karl 12. Den ble fremforhandlet på dansk side av Christian Ditlev Reventlow. Kort tid etter at Fredrik 4. ble ny konge i august 1699, fikk han i oppdrag å reise til Sachsens hovedstad Dresden for å etablere en anti-svensk allianse
Med denne traktaten forpliktet partene seg til å angripe Sverige. Danmark-Norges krigsbytte skulle være provinsene staten hadde tapt til Sverige under krigene på 1600-tallet, mens Sachsen-Polen skulle få deler av Sveriges besittelser i Baltikum og Nord-Tyskland.
I etterkant av denne traktaten inngikk August 2. den sterke i november 1699 en tilsvarende allianseavtale med tsar Peter den store av Russland, Preobrazjenskoje-traktaten.
Preobrazjenskoje- og Dresden-traktatene lå til grunn da Sachsen-Polen, Russland og Danmark-Norge angrep Sverige i 1700 (se krigen 1700), og innledet den store nordiske krigen, som varte fra 1700 til 1721.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Andersen, Dan H. (2021): 1700–1710. Store planer, bind I av Store nordiske krig. København: Politikens forlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.