Hovedbanen

Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning. Den ble vedtatt av Stortinget i 1851, ble tatt i bruk 1. september 1854 og gikk mellom Oslo (Christiania) og Eidsvoll med viktigste mellomstasjon Lillestrøm. Strekningen er 67,8 km lang. Den ble tidligere også kalt Mjøsbanen.

Banen ble bygd med norsk-britisk finansiering, og ble i de fem første årene drevet av de engelske kontraktørene. Fra 1859 overtok det halvoffentlige aksjeselskapet Norsk Hoved-jernbane inntil den i 1926 ble ren statsbane under NSB. Banens stasjonsbygninger, blant disse Hovedbanestasjonen i Christiania, ble tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. En del av Hovedbanestasjonsbygningen ble omkring 1880 inkorporert i Østbanestasjonsbygningen.

Banen ble i hovedsak bygd for å lette tømmertransporten fra Mjøsområdet til trelastindustrien i Kristiania i stedet for fløting til sagbrukene i Sarpsborg-/Fredrikstadområdet. Fra Lillestrøm ble Kongsvingerbanen bygd til Kongsvinger i 1862 og videre til riksgrensen i 1865. Fra Eidsvoll ble banen forlenget til Hamar i 1880 med navnet Hedemarksbanen. Hovedbanen ble den første norsk jernbane med dobbeltspor som ble lagt fra Oslo til Lillestrøm i 1904, og den fikk elektrisk drift Oslo-Lillestrøm i 1927 og til Eidsvoll i 1953.

Da Gardermobanen åpnet i 1998 med linjen gjennom tunnelen Romeriksporten og egen dobbeltsporet trasé fra Lillestrøm til Gardermoen og Eidsvoll, ble de fleste av Hovedbanens tog overført hit. Hovedbanen som går delvis parallelt med Gardermobanen, beholdt to lokaltogruter og godstrafikk. Fra 2004 ble persontrafikken mellom Dal og Eidsvoll nedlagt, og Dal er banens endestasjon for persontog. All godstrafikk går imidlertid her, og strekningen forsterkes for å kunne ta belastningen av tunge tog. Ved eventuell stengning av Gardermobanen etter uhell, vil alle tog kunne kjøres videre fra Dal.