Faktaboks

Noa

Noah

Noa med en due. Mosaikk på Markuskirken i Venezia. Ukjent opphavsperson, 12.-13. århundre.
.
Lisens: fri

Dyrene på vei inn i Noas ark.

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Noa er også den første som planter en vingård og lærer å lage vin. Resultatet er at han drikker seg full. Kam får se sin far naken og går og forteller det til brødrene sine, Sem og Jafet. De går baklengs inn til faren så de ikke skal se ham naken, og dekker ham til.
Av .
Stikk fra Foster bible (1897)
Noa ser regnbuen.
Av .

Noa er hovedpersonen i fortellingen om den store flommen, i norsk kristen tradisjon kalt syndfloden, som omtales i 1. Mosebok, kapittel 6–9.

Ifølge bibelteksten nedstammet Noa fra Adams sønn Set, og tilhørte tiende generasjon av menneskeheten. Alle disse «urfedrene» skal ha blitt svært, svært gamle. Ifølge teksten ble Noa 950 år og var far til tre sønner: Sem, Ham og Jafet.

Fortellingen om Noa og den store flommen har mange paralleller med eldre myter fra Mesopotamia. Alle handler om at gudene vil ødelegge hele menneskeheten gjennom å sende en stor flom, og at én utvalgt mann, som Noa, får beskjed om å bygge en stor båt (ark) for å redde seg og sine nærmeste. I de andre mytene kalles den utvalgte Ziusudra, Atrahasis og Utnapishtim.

Fortellingen om Noa

Bibelteksten forteller om en tid hvor menneskene er blitt korrupte og umoralske, noe som får Gud (Elohim, i norsk bibeloversettelse gjengitt med Herren) til å ville sende en storflom over Jorden for å utrydde dem.

Bare Noa blir funnet å være rettferdig og hederlig, og derfor verdig til å overleve og bringe menneskeslekten videre. Han får beskjed om å bygge en ark, en slags enorm husbåt. I den skal han ta med seg sin nærmeste familie, samt eksemplarer av alle dyr og fugler med seg inn i arken. Akkurat hvor mange dyr er noe uklart. Ifølge ett sted i teksten skulle det være ett par av hvert slag (1. Mosebok 6,19). Et annet sted står det at det skulle være sju par av alle rene dyr, og ett par av alle urene dyr, samt sju par av alle fugler (1. Mosebok 7,2–3).

Når alle har gått om bord regner det stridt i 40 dager. Vannet stiger, og alt fast land blir oversvømmet og alle menneskene og dyrene som ikke er i arken dør. Vannstanden forblir høy i 150 dager før den begynner å synke. Båten blir stående på Ararat-fjellene mens vannet fortsetter å synke og fjelltopper dukker opp av vannet. Når vannet har sunket ytterligere åpner Noa en luke og sender ut en ravn for å se om den finner et sted å lande, men den kommer ikke tilbake. Etter sju dager til sender han ut en due, og den kommer tilbake med et friskt blad. Etter ytterligere sju dager slipper han duen ut igjen, og da kommer den ikke tilbake. Noa skjønner da at flommen er over. Han får Guds tillatelse til å forlate arken sammen med de andre overlevende. Noa skal ha levd i 350 år etter flommen.

Etter flommen

Noa bygger så et alter og ofrer et takkoffer til Gud, og Gud fryder seg over duften. Gud bestemmer seg derfor for aldri igjen å straffe menneskene på denne måten. Han gir sin velsignelse til Noa og hans sønner, og pålegger dem å bli fruktbare og fylle Jorden. Hele menneskeheten skal derfor nedstamme fra Noas tre sønner, Sem, Ham og Jafet.

Så oppretter Gud en pakt med dem og alle deres etterkommere. Pakten omfatter også alle dyrene og fuglene som hadde vært i arken. Til minne om pakten setter Gud så regnbuen på himmelen. Han lover også at han aldri mer vil sende en slik storflom. Så ramser teksten opp navnene på sønnenes etterkommere og forklarer hvilke folkeslag de ble stamfedre for.

Etter flommen blir det tillatt for menneskene å spise kjøtt, men ikke kjøtt med blod i.

Fortellingen om Noa som drikker seg full

Noa er også den første som planter en vingård og lærer seg å lage vin. Resultatet er at han drikker seg full og kler seg naken i teltet sitt. Kam får se sin far slik og går og forteller det til brødrene sine. De går baklengs inn til faren for å dekke ham til uten å se ham naken. Da Noa våkner av rusen og får høre hva Ham hadde gjort og sett, blir han rasende og sier at som straff skal denne sønnen være slave for sine brødre. Fortellingen står i 1. Mosebok, kapittel 9, vers 20–27.

I ulike religioner

Jødedom

Jødisk tradisjon kaller de nye påbudene Noa får etter flommen for Noas syv lover. Disse lovene anses å gjelde for alle mennesker på Jorden (1. Mosebok 9,16), i motsetning til den senere Toraen som bare er bindende for jøder. Jødisk fortellertradisjon, aggada og midrash, er rik på tolkninger og utdypninger av Bibelens fortelling om Noa.

Rabbinerne har for eksempel diskutert hvilke handlinger som forårsaket at Gud (JHVH) mente han måtte utrydde en hel generasjon. Også formuleringen om at Noa var «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige» (1. Mosebok, kapittel 6, vers 9) har fått mange forklaringer. Rabbinerne mente at dette både kan bety at han var hederlig til tross for en korrupt tid, men også at han ville ha vært enda hederligere i en bedre tid.

Også rent praktiske problemer, som hvordan Noa klarte å fôre alle dyrene i arken, samt hvordan de forskjellige dyreartene kom overens med hverandre, har vært gjenstand for spekulasjoner. Noas kone, og forholdet dem imellom, er også et tema i jødiske legender.

Kristendom

Også innenfor kristendommen er Noa en viktig skikkelse og stamfar for hele menneskeheten. Regnbuen, som Gud ifølge fortellingen satte på himmelen for å minne alle kommende slekter om pakten som ble inngått etter den store flommen, er et viktig symbol i kristendommen. Syndfloden er et viktig motiv i nytestamentlige tekster, i folkelige forestillinger og i kunsten.

Ifølge Lukasevangeliet kapittel 3, vers 36 nedstammer Jesus fra Noa i direkte linje gjennom sønnen Sem. Flere tekster i Det nye testamentet omtaler Noa og flommen. Både i Matteusevangeliet og i Lukasevangeliet sammenligner Jesus flommen med de tider da han vil komme tilbake (Matteus 24, 37–41 og Lukas 17,26–27).

Islam

Noa regnes som profet i islam, og omtales mange steder i Koranen. Fortellingen om den store flommen står i sure 11, 27–51. Én sure har også fått navn etter Noa (71,1–29).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bialik, Hayim Nahman og Ravnitzky, Yehoshua Hana: The Book of Legends Sefer ha Aggadah: Legends from the Talmud and Midrash, oversatt av William G. Braude (1992). Schocken Books, New York.
  • Braarvig, Jens (red): Gilgamesh og Artrahasis, i serien: Verdens hellige skifter (2001). De Norske Bokklubbene.
  • Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius (1999/2016). Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg