Ziusudra

I motsetning til de andre versjonene, der vi har lange tekster med mange detaljerte opplysninger om flommen og den utvalgte som overlevde, er det bare funnet én eneste kileskrifttavle der hovedpersonen kalles Ziusudra. Den antas å være fra 1700–tallet, men fortellingen kan ha røtter langt tilbake i tid. Mange deler av teksten mangler, men handlingen kan delvis rekonstrueres gjennom andre gamle tekster.

Teksten begynner, som det akkadiske eposet Atrahasis, med å fortelle om hvordan gudene skapte menneskene og dyrene og ordnet verden. Menneskene ble skapt for å arbeide for gudene, dyrke jorden og ofre til dem. Så innstiftet gudene kongedømmet i landet i Sumer og bestemte at kongen skulle sørge for at det ble bygget byer der gudene kunne motta menneskenes ofringer.

Teksten nevner også navnet på disse gamle byene: Eridu, Bad-Tibira, Larak, Sippar og Suruppak. Teksten forteller at samtlige av byene hadde vanningskanaler og gode dyrkingsforhold. Arkeologer har lokalisert alle disse gamle byene.

Sammenlignet med de andre eposene mangler delen som handler om at gudene forstyrres av menneskenes bråk og ståk. Det samme gjør guden Enlils bestemmelse om å utrydde menneskene. Men vi kan lese at flere av gudene, og ikke minst gudinnene Nintur og Inanna, gråter over menneskenes skjebne. Så griper Enki inn og advarer Ziusudra om hva som skal skje. Delen om byggingen av arken mangler.

Stormene kommer, og det regner i sju dager og sju netter, og båten blir kastet rundt. Til slutt stopper regnet, og solen kommer frem. Ziusudra lager en åpning i den store båten og kysser grunnen foran solguden Utu. Så ofrer kong Ziusudra både okser og sauer/lam og byggkaker til solguden. Enlils reaksjon på at noen hadde overlevd flommen mangler.

Den siste bevarte delen forteller at kong Ziusudra kysser jorden foran gudene An og Enlil og blir belønnet med å få evig liv i fjellene øst for landet Dilmun.

Også Utnapishtim, som er den som overlevde flommen i Gilgamesh-eposet, ble belønnet med evig liv, men hans oppholdssted skulle være «der de to elvene har sitt utspring» (sannsynligvis Eufrat og Tigris).

Atrahasis-eposet, flomfortellingen i Gilgamesh-eposet og den korte teksten som omhandler Ziusudra har svært mange likhetspunkter. Fortellinger om en fortidig oversvømmelse, den ene utvalgte og byggingen av en båt, ser ut til å ha vært fortalt i Mesopotamia i mer enn tusen år. Bare navnet på den utvalgte varierte. Forskere antar at også fortellingen om Noa i Det gamle testamentet og Tanakh er inspirert av disse gamle fortellingene.

Slik de fremstår kan alle disse fortellingene omtales som myter. Både teologer, arkeologer og forskere fra ulike disipliner har likevel lansert ulike teorier om at en stor oversvømmelse kan ha funnet sted en gang i fjerne tider.

• Mesopotamia
• Religion i Mesopotamia
• Noa – bibelsk person
• Noas ark
• Gilgamesh

• Eridu Genesis – den sumeriske teksten oversatt til engelsk