Olav den hellige bidro sterkt til kristningen av Norge. Ved tingmøtet på Moster i 1024 fikk Norge trolig en riksomfattende kirkeorganisasjon med kirker og prester, en kristen rettsordning, en første ordning av kirkens økonomiske forhold og fremfor alt forbud mot all annen religionsvirksomhet. Kristendommen ble som kongens tro rikets eneste tillatte religion. Kongen ble i realiteten den norske kirkes øverste leder. Hode av Olavsstatue fra Fresvik kirke i Sogn, fra omkring 1250.
Sverre Sigurdsson var konge under den såkalte borgerkrigstida, og tilhørte birkebeinerne. Konsollhode fra oktogonen i Nidarosdomen, ca. 1200.
Med Christian 3. begynner den såkalte «dansketida» (1536). Han avskaffet det norske riksrådet og bestemte at Norge ikke skulle være et eget rike, men underlagt Danmark «til evig tid». Utsnitt av Jost Verheidens portrett. Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg.
Christian 4 er Norges lengstregjerende konge, han var konge i hele 60 år. Kong Christian 4 til hest. Malt av Karel van Mandern ca. 1640.
Karl Johan ble norsk og svensk konge i 1818. Maleri av Karl 3. Johan (i Sverige Karl 14), malt av maleren François Gérard, cirka 1811.
Haakon 7 ble den første kongen i det selvstendige Norge i 1905. Han var konge i 52 år. Foto fra 1949.
Monarker i Norge er alle som har vært statsoverhoder i Kongeriket Norge. De fleste norske monarkene har kalt seg konger, og lista over norske monarker kalles derfor ofte kongerekka, men vi har også hatt én regjerende dronning, Margrete 1. Noen av de norske monarkene har kalt seg jarler, men regnes likevel som konger siden de opptrådte som riksstyrere.
norske monarker; norske konger; konger i Norge; regenter i Norge; kongerekken; kongerekka; kongerekkja
Hvem som regnes som norske monarker kan variere noe fra oversikt til oversikt. I tidlig middelalder var det for eksempel flere konger eller jarler som regjerte med støtte fra den danske kongen. Det betyr at disse fikk politisk og militær støtte fra Danmark for å kunne holde på makta i Norge, mens den danske kongen til gjengjeld regnet seg som en slags overordnet konge i Norge. I norske kongerekker regnes de norske jarlene og kongene som regjerte i denne perioden likevel som norske konger.
I høymiddelalderen var det i perioder flere personer som kalte seg norsk konge. Denne perioden kalles ofte for borgerkrigstiden (1130–1240). Ofte dreide det seg om flere brødre som ønsket å være konger, eller det ble dannet konkurrerende grupper som hadde hver sin kandidat til tronen (kongsemner). De mest kjente av slike grupper er birkebeinere og baglere, og i denne oversikten er både birkebeiner- og baglerkongene tatt med, selv om mange andre oversikter kun har med birkebeinerne.
Hva rollen som monark har inneholdt, har variert med historien. I middelalderen var kongen først og fremst øverste militære leder. Etter hvert som den kongelige administrasjonen økte, fikk kongen også flere administrative oppgaver, som å skrive ut skatter eller utforme lover. Kongen var imidlertid helt avhengig av støtte fra den politiske og militære eliten i landet. Dersom de ikke var fornøyde med kongen, avsatte de ham, noe det finnes flere eksempler på i norsk historie.
I senmiddelalderen vokste det også frem et riksråd som styrte sammen med kongen. Det norske riksrådet ble avskaffet da Norge ble underlagt Danmark i 1536, men det danske riksrådet fortsatte å styre sammen med den dansk-norske kongen. I 1660 ble det derimot innført enevelde i Danmark-Norge, noe som betyr at kongen hadde all makt alene. Dette fortsatte helt til Norge løsrev seg fra Danmark og fikk egen grunnlov i 1814.
Under unionen med Sverige (1814–1905) hadde Norge utstrakt selvstyre, selv om kongen hadde kontroll over utenrikspolitikken og hadde rett til å nekte å sanksjonere vedtak fra Stortinget. Fra 1905 har den norske monarken primært en symbolsk rolle som statsoverhode.
Tradisjonelt regnes oversikten over Norges monarker fra Harald Hårfagre, som etter sagatradisjonen var den første konge over hele Norge. Hva som var «hele Norge» den gangen, var imidlertid noe annet enn det som er Norge i dag. De første kongene i vikingtida kontrollerte trolig det vi i dag kaller Vestlandet, mens Ladejarlene regjerte i Trøndelag og deler av Nordland. Østlandet var i stor grad under dansk kontroll frem til rundt år 1000, mens Finnmǫrk (Finnmark) var uten klare grenser før 1500-tallet, og endelig grense til Russland ikke ble dratt før i 1826.
Norske monarker har også regjert over områder som i dag ikke lenger er en del av Norge. Dette gjelder for eksempel øyer som Vesterhavsøyene, Island, Færøyene og Grønland, og fastlandsområder som Jemtland, Herjedalen og Båhuslen.
Norges lengst regjerende monark er Christian 4. (1588–1648).
Kommentarer (2)
skrev Nina Hansen
Hei:) Jeg skriver denne kommentaren som et ønske om å få en lignende side om norske biskoper i de forskjellige bispedømmene i katolsk tid.
Jeg leser for øyeblikket "Ferd og Fest: Reiseliv i norsk sagatid og middelalder" av Sverre Steen. Som hjelp til lesningen har jeg også brukt artiklene om de danske, svenske og engelske statsoverhoder.
I boka blir det nevnt en mengde biskoper, erkebiskoper og abbeder. Jeg forstår at det er mange folk he he, men et ønske alikevel. Så vet dere at det er i det minste én som er ute etter sånne artikler.
svarte Ida Scott
Hei! Takk for forslag. Jeg er enig i at det er fint med slike lister for å holde oversikt. Jeg skal se hva jeg får til. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.