samfunnsøkonomi

En aktør kan være et individ, en bedrift, en institusjon (for eksempel sentralbanken), myndighetene eller en annen form for organisasjon eller institusjon som handler som én enhet. En aktør må ha en definert rolle i modellen og må handle målrettet for å oppnå noe. Dette som de ønsker å oppnå må være klart formulert, og i økonomiske modeller tar det ofte form av en matematisk funksjon der aktøren ønsker å oppnå høyest (eller lavest) mulig verdi.

Hvis aktøren er et individ, vil den typisk ønske å maksimere egen nytte. «Nytte» er et samlebegrep for alt som aktøren opplever som positivt, og kan forstås som behovstilfredsstillelse eller velbehag (men er ikke begrenset til det). Et individ kan bry seg om både egen og andres nytte og kan handle egennyttig eller altruistisk, avhengig av modellspesifikasjonen. Antagelsen om at individer er nyttemaksimerende bygger på en antagelse om instrumentell rasjonalitet. En nyttefunksjon er en matematisk formulering av hva som gir aktøren nytte.

En bedrift vil typisk ønske å maksimere egen profitt, minimere egne kostnader eller maksimere eiernes utbytte.

Myndighetene eller tilhørende institusjoner kan for eksempel ønske å maksimere befolkningens velferd eller oppnå spesifikke mål (som sentralbankens inflasjonsmål).

Et viktig prinsipp i samfunnsøkonomi er at ressurser finnes i begrenset mengde (knapphet). Alle aktører som ønsker å maksimere egen nytte, profitt eller velferd må altså stå overfor begrensninger av sine handlingsrom. Et individ som ønsker å kjøpe inn konsumvarer for å tilfredsstille egne behov, har et begrenset budsjett og må derfor prioritere hva det skal bruke pengene på.

Aktørenes handlingsrom begrenses også av handlingsmønsteret til andre aktører. En bedrift som ønsker å maksimere profitt, må ta hensyn til konsumentenes etterspørsel etter varen og til sine konkurrenters handlingsmønstre. Hvis myndighetene ønsker å gjennomføre en reform (for eksempel for å øke skatteinntektene), må de ta hensyn til at befolkningen kanskje endrer handlingsmønster som følge av reformen.

En samfunnsøkonomisk modell er altså en beskrivelse av hvordan en eller flere aktører handler i en gitt situasjon. Et sett av handlinger eller valg som aktørene gjør med bakgrunn i den spesifiserte situasjonen og nyttefunksjonen kalles gjerne en likevekt.

Det finnes mange modelltradisjoner innenfor samfunnsøkonomi. En modell er normalt utviklet for å svare på et konkret spørsmål eller for å analysere en type situasjon, og det er store forskjeller på modeller som er beregnet for å

• analysere et varemarked med mange konsumenter og produsenter (mikroøkonomi)
• analysere utviklingen i variabler som påvirker økonomien som helhet, for eksempel styringsrenten eller arbeidsledigheten (makroøkonomi)
• analysere strategiske valg i en situasjon med få aktører (spillteori)

En annen viktig gren i samfunnsøkonomisk forskning og analyse er økonometri, som dreier seg om empirisk testing av hypoteser og modellprediksjoner. Økonometri er et fagfelt i krysningspunktet mellom samfunnsøkonomi og statistikk. På grunn av utfordringer med å gjennomføre tradisjonelle eksperimenter med store nok grupper som trengs for å få svar på spørsmål som er av interesse for samfunnsøkonomisk forskning, har fagfeltet utviklet ulike metoder for å identifisere kausale effekter (årsakssammenhenger). Særlig sentralt er bruken av naturlige eksperimenter og instrumentvariabler.

I nyere tid har skillet mellom mikro- og makroøkonomi blitt mindre skarpt, særlig i etterkant av Lucas-kritikken. Samfunnsøkonomen Robert Lucas skrev en artikkel i 1976 der han kritiserte det å kun bruke observerte sammenhenger i aggregerte data når man skal predikere effekten av en endring i økonomisk politikk eller lignende. Kritikken gjelder store makroøkonomiske modeller der dynamikken ikke er utledet fra teorier om individuelle aktørers økonomiske atferd.

Moderne makroøkonomisk forskning bruker i stor grad modeller med såkalt «mikrofundament», altså modeller der aktørenes atferd er bestemt ut fra deres nyttefunksjon, finansielle rammer og eventuelle begrensninger eller friksjoner i det økonomiske landskapet. Nyere makroøkonomisk forkning og teori inkluderer ofte temaer som økonomisk ulikhet, spare- og investeringsatferd, arbeidsmarkedet og andre temaer som tradisjonelt lå nærmere mikroøkonomi.