økonometri

Målet med empirisk analyse med økonometriske metoder er å kunne fastslå kausale sammenhenger, altså årsakssammenhenger. Her er noen eksempler på problemstillinger som en kan finne svar på ved hjelp av økonometri:

• Hvordan endres boligprisene dersom Norges Bank øker styringsrenten med ett prosentpoeng?
• Hvilken sammenheng er det mellom salget av nye biler og arbeidsledighet?

Økonometri er et viktig redskap for alle som arbeider med økonomiske prognoser. Prognoser om makroøkonomiske størrelser som inflasjon, renteutvikling, arbeidsledighet og bruttonasjonalprodukt utarbeides ved hjelp av økonometri. Økonometri står også sentralt i arbeid med å evaluere effekten av politiske tiltak.

En stor utfordring for økonomer som ønsker å teste hypoteser fra økonomisk teori, er at det er vanskelig å gjennomføre randomiserte eksperimenter, slik som blant annet medisinsk forskning lener seg på når man forsøker å fastslå effekten av et legemiddel. Spørsmålene økonomer stiller, er ofte av en art som gjør det vanskelig både å sette opp et randomisert eksperiment med en gruppe som mottar behandling, og en kontrollgruppe, og å forhindre at deltagerne forsøker å påvirke hvorvidt de mottar behandling eller ikke. For eksempel vil det være umulig å sette opp styringsrenten i bare noen kommuner, og det er ikke lovlig å gi en tilfeldig valgt gruppe arbeidstagere sparken bare for å studere hvordan de oppfører seg i etterkant.

Den som anvender økonometriske metoder til å studere økonomiske hypoteser, må derfor forholde seg til en rekke ulike utfordringer:

• Seleksjon (når det ikke er tilfeldig hvem som mottar behandling)
• Utelatte variabler (når det er noen typer informasjon som ikke kan samles inn, og som kan påvirke resultatet av regresjonen)
• Simultan kausalitet (når X påvirker Y og Y påvirker X)
• Autokorrelasjon (sammenheng med tidligere målinger)

En stor del av moderne økonometrisk forskning dreier seg om å utvikle metoder som bedre identifiserer kausale effekter.

De norske samfunnsøkonomene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo var sentrale tidlig i utviklingen av økonometrifaget.

På 1920-tallet studerte Frisch amerikanske jordbruksøkonomers arbeider med tallfesting av etterspørselsfunksjoner. Frisch mente at disse arbeidene var mangelfulle fordi de ikke hadde noe fundament i økonomisk teori eller i matematisk-statistiske metoder.

Han tok derfor initiativ til å utvikle et nytt fag hvor en skulle kvantifisere og teste økonomiske teorier ved hjelp av statistiske metoder. Frisch døpte det nye faget econometrics, som på norsk ble økonometri.

Under andre verdenskrig skrev Trygve Haavelmo The Probability Approach in Econometrics. Denne artikkelen danner grunnlaget for økonometri slik faget praktiseres i dag.

Arbeidet for å fremme økonometri har særlig vært drevet av det internasjonale selskapet Econometric Society, som ble stiftet i 1930 på initiativ av økonomene Irving Fisher og Ragnar Frisch. Selskapet har utgitt tidsskriftet Econometrica siden 1933.

• samfunnsøkonomi
• makroøkonomi
• kvantitativ metode

• Gunnar Bårdsen og Ragnar Nymoen (2011): Innføring i økonometri. Fagbokforlaget