Cellulosemolekylets struktur.
Cellulose er et karbohydrat som er hovedbestanddelen i plantenes cellevegg. Det er den vanligste organiske forbindelsen i naturen. Cellulose brukes i svært mange sammenhenger. For eksempel er bomull 90 prosent cellulose.
Ordet cellulose brukes også om fiberråstoffet cellulose, som er fremstilt av trevirke eller planter ved kjemisk behandling, og som brukes som råstoff i produksjon av papir og kunstige tekstiler.
Cellulose finnes i planter sammen med andre bestanddeler som virker som bindemiddel mellom cellulosefibrene og bidrar til å avstive planten, særlig lignin.
Bomull er nesten ren cellulose (90 prosent), men også lin, hamp og jute er rike på cellulose. Disse råstoffene brukes til fremstilling av tekstiler.
Trevirke, halm, bambus og visse gressarter inneholder sjelden mer enn 50 prosent cellulose. Disse brukes som råstoff for papir. Cellulose inngår også i spiselige planter, frukt og grønnsaker og er en form for kostfiber. Se cellulose – ernæring.
Gjennom fotosyntesen dannes det årlig cirka 150 milliarder tonn cellulose av karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Den samme mengden frigjøres gjennom naturlige prosesser som forbrenning og forråtnelse.
Cellulose er et polysakkarid der molekylene består av 3000–5000 enheter av D-glukose, som er bundet β-glykosidisk sammen via 4-hydroksylgruppen. Det første skrittet mot polysakkaridet cellulose er disakkaridet cellobiose. Cellobioseenheten er igjen bundet sammen til lange, rette molekyler. De kan pakkes tett og kraftig sammen parallelt, fordi det dannes hydrogenbindinger mellom molekylene. Disse bindingene er med på å gi cellulosemolekylene stor mekanisk styrke samt gjøre dem uløselige i vann. Dette forklarer også fiber-til-fiberbindingene som gir papirbanen styrke.
Cellulose brytes ikke ned av enzymene i mage-tarmkanalen hos mennesket, og regnes derfor til de ufordøyelige karbohydratene. Noen dyrearter kan nyttiggjøre seg cellulose fordi de har mikroorganismer i tarmene som kan bryte ned forbindelsen til fordøyelige sukkerarter.
OH-gruppen i cellulosemolekylet kan oppfattes på samme måte som OH-gruppen i alkoholer. Slik som alkoholer danner estere og etere dannes også celluloseestere og celluloseetere. Av disse kan det lages mange viktige tekniske produkter, blant annet celluloseacetat, cellulosenitrat, karboksymetylcellulose og etylcellulose. Cellulosexantat er et viktig mellomprodukt ved fremstilling av viskosefibrer (rayon) og cellulosefilm. Ved en egen behandling med alkali, mercerisering, kan mikrostrukturen i cellulosemolekylet forandres slik at fibrene får en egen glans og øket evne til å ta opp fargestoffer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.