filosofi

Å filosofere, for eksempel over livets store spørsmål, er noe alle kan bedrive. I snevrere forstand er filosofi en akademisk fagtradisjon som det undervises og forskes i ved universiteter, samt et refleksivt og drøftende engasjement i samfunnsdebatter.

Ordet «filosofi» betyr kjærlighet til visdom og ble først benyttet av greske tenkere i antikken. I Vestens kulturhistorie regnes filosofi for å ha vært den første vitenskapen hvor reflektert argumentasjon og fornuftsbasert dialog skulle føre til innsikt om virkelighetens sanne vesen og menneskets rolle i universet. Helt frem til moderne tid ble andre områder for viten slik som fysikk, astronomi og matematikk forstått som undergrener av filosofien. Sannhetssøken og etisk dannelse har stått sentralt gjennom hele filosofiens historie, samt refleksjon over allmenne temaer som rettferdighet, skjønnhet, lykke, frihet og det hinsidige. Sammen med teologien i middelalderen og naturvitenskapen i den moderne tid var filosofien den overordnede vitenskapen i Vesten helt frem til 1800-tallet.

Gjennom 1800-tallet vokste en rekke spesialiserte humanvitenskaper ut av filosofien, slik som samfunnsøkonomi, sosiologi og historievitenskap for å nevne noen. Siden har filosofien blitt en mer avgrenset disiplin, men grensene mellom filosofi og andre disipliner er gjerne åpne og diffuse. Gjennom 1900-tallet har filosofien også selv blitt mer mangefasettert med en rekke nye teoristrømninger.

Selv om ordet «filosofi» stammer fra vestlig kulturhistorie, benyttes det i verdensomspennende forstand og omfatter også for eksempel indiske, kinesiske, søramerikanske og islamske tanketradisjoner. Disse kan imidlertid være eldre enn den vestlige filosofien og baserer seg på andre språk og verdensoppfatninger.

• Les mer om filosofiens historie

Filosofien deles tradisjonelt inn i metafysikk, erkjennelsesteori, etikk, politisk filosofi, estetikk og logikk. I noen land skilles det mer overordnet mellom teoretisk og praktisk filosofi. Teoretisk filosofi handler om virkelighetens beskaffenhet (metafysikk, erkjennelsesteori, logikk), mens praktisk filosofi fokuserer på mennesket som handlingsvesen (etikk, politisk filosofi, estetikk).

Gjennom 1900-tallet har en rekke nye filosofiske spørsmål og disipliner vokst frem, slik som språkfilosofi, vitenskapsfilosofi, feministisk filosofi, postkolonial teori, miljøfilosofi og dyrefilosofi.

I sitt virke baserer filosofer seg på refleksiv tankevirksomhet, livserfaring, dialog med andre disipliner og annet kildemateriale. De benytter blant annet resonnementer, altså sammenkjeding av argumenter for å underbygge visse konklusjoner, og dialog, altså samtalebasert utprøving av ideer rettet mot felles overbevisning. Videre finner man tankeeksperimenter, hvor man ved hjelp av forestilte situasjoner tester om ideer er holdbare og overbevisende. Gjennom 1900-tallet har også logisk bevisførsel blitt mer utbredt i den analytiske filosofien.

Ordet «filosofi» blir i vår tid også benyttet for tanketradisjoner fra andre deler av verden hvor ontologiske, erkjennelsesteoretiske, etiske og politiske ideer er innbakt i helhetlige systemer. Disse er iblant såpass annerledes fra den vestlige tradisjonen, som ordet «filosofi» stammer fra, at å betegne dem som «filosofiske» kan være omstridt.

De tidlige hinduistiske filosofiskolene i India baserte seg på de hellige Veda-tekstene (de eldste fra mellom 1500 og 1200 fvt.) samt senere tekster som upanishadene og Brahmasutra (fra mellom 600 og 200 fvt.). Også buddhismen vokste frem i India rundt 400 fvt. og får stor kulturell innflytelse i Asia. I kinesisk filosofi utgjør den én av tre hovedstrømninger sammen med taoismen og konfutsianismen. Sistnevnte er oppkalt etter Konfutse (551–479 fvt.) og fremdyrket detaljrike sosiale normer som kretset om respektfullt sinnelag, autoritet og hierarki. Japansk filosofi kan sies å være en forlengelse av kinesisk filosofi med innslag av folketroen shintoisme.

Blant amerikanske urfolk har en animistisk verdensoppfatning stått sentralt, altså tanken om åndelige eller personifiserte krefter i naturen, gjerne knyttet til polyteisme, altså at verden regjeres av guddommer. Antropologer har gjennom 1900-tallet beskrevet forskjellige urfolks verdensoppfatninger blant annet i Afrika, Australia og Amerika.

Arabisk filosofi fikk en gjenoppvekkelse rundt 900-tallet evt. med tenkere som Al-Farabi, Avicenna og senere Averroës. Disse inngår også i den islamske filosofien, som med utgangspunkt i Koranen som hellig tekst tar opp i seg innflytelser fra gresk-romersk filosofi og tidligere persisk filosofi, især zoroastrismen.

Også nyere vestlig filosofi kan inndeles i nasjonale debattradisjoner som til en viss grad kjennetegnes av ulike metoder, stiler og tanker. De mest tungtveiende er tysk, fransk, britisk, amerikansk og italiensk filosofi.

I dag har den vestlige filosofien en sentral plass i universiteter verden over. Flere steder blir den imidlertid iblandet eller sidestilt med andre tanketradisjoner. Med avkoloniseringen og fremveksten av postkolonialisme og modernitetskritikk gjennom 1900-tallet har filosofien også blitt drevet inn i nye spor som kjennetegnes av sterk kritikk av tradisjonelt vestlig (eller eurosentrisk) tankegods.

Filosofien har vært i kraftig endring gjennom 1900-tallet og frem til i dag. Flere spesialiserte humanvitenskaper har vokst ut av filosofien med åpne og diffuse grenser til filosofiske fagtradisjoner. Filosofiens historie er blitt et stort og aktivt fagfelt ved universiteter verden over, samtidig som tidligere filosofi stadig nytenkes for å svare på utfordringer i vår tid. Viktigst er nok at det har vokst frem en rekke nye tankestrømninger og filosofiske spørsmål.

Den logiske positivismen fikk stor gjennomslagskraft i første halvdel av 1900-tallet. Den avviste tradisjonell filosofi som virkelighetsfjern spekulasjon og ønsket å erstatte den med vitenskapsbasert tenkning i tråd med den moderne tid. Disse impulsene ble videreført i den analytiske filosofien, den dominerende strømningen i engelskspråklig filosofi, som har dannet grobunn for utforskninger innen vitenskapsfilosofi, logikk, språkfilosofi og sinnsfilosofi. I amerikansk filosofi har også pragmatisme og liberalisme vært viktige impulser.

Tysk filosofi har vært preget av fenomenologi, eksistensialisme og marxisme. Frankfurterskolen var en banebrytende strømning fra 1930-tallet som under fanen «kritisk teori» utviklet en tverrfaglig og politisk ladet kulturkritikk, særlig opptatt av massekulturell forbrukermentalitet, fascismens fremvekst, avantgardekunst og opprørskultur.

Studentopprøret og avkoloniseringen på 1960- og 1970-tallet inspirerte nye maktkritiske impulser i fransk filosofi, som også førte marxismen i nye retninger. I brudd med fenomenologi, strukturalisme og humanisme vokste poststrukturalisme, postmodernisme og dekonstruksjon frem som ledende strømninger.

På samme tid vokste kvinnebevegelsen seg sterkere og ga ny giv til feministisk filosofi. Postkolonial teori ble etablert som fagfelt på 1980-tallet. Økende bevissthet rundt klimakrisen og naturkrisen inn mot 2000-tallet medførte kraftig vekst i miljøfilosofi og dyrefilosofi. Også teknologifilosofi og teknologi- og vitenskapsstudier (STS), i berøring med medievitenskap, har vært i vekst den siste tiden.

Det filosofiske fakultet var blant de fire fakultetene ved Norges første universitet som åpnet i Oslo i 1813. Foruten embetseksamen i filologi, ble det ved fakultetet undervist i examen philologico-philosophicum, også kalt anneneksamen. Det var et grunnleggende dannelsesfag som var obligatorisk for alle studenter og som er opphav til dagens examen philosophicum. Til å begynne med ble det undervist i tradisjonell metafysikk og logisk slutningslære, men også historie, matematikk, gresk og romersk filologi, samt flere naturfag inngikk i faget.

Arne Næss' lærebok for examen philosophicum i 1941, En del elementære logiske emner, regnes for å ha innviet en ny æra for filosofi som fagtradisjon i Norge. Næss hentet inspirasjon fra studieperioden sin i den logisk-positivistiske Wienerkretsen. Disse tankene fikk ny relevans i etterkrigstidens søken etter anti-propagandistisk og fredsdemokratisk saklighet og sto sentralt i Osloskolen rundt Næss.

I den såkalte positivismestriden på 1950- og 1960-tallet ble Næss og Osloskolen utfordret av Hans Skjervheim og andre som mente de la til grunn en for objektiverende og passiv metode for samfunnsvitenskapene. Skjervheim tok til orde for en fenomenologisk-eksistensialistisk metode og mente strømninger fra tysk og fransk filosofi burde få større innpass i norsk akademia.

Siden 1980-tallet har norsk fagfilosofi vært dominert av engelskspråklig analytisk filosofi, ispedd innslag fra andre filosofitradisjoner, især tysk filosofi fra Immanuel Kant og Georg W. F. Hegel, via Frankfurterskolen og Martin Heidegger, til Jürgen Habermas. Andre tradisjoner, slik som den franske, har hatt større gjennomslagskraft innen andre disipliner i Norge, for eksempel idéhistorie og litteraturvitenskap. Anvendt etikk har den siste tiden vokst som tverrfaglig felt med filosofisk forankring.

De siste årene har det blitt satt større søkelys på kvinner i filosofien, med tanke på både problematisk usynliggjøring av deres rolle i filosofihistorien og manglende kjønnsbalanse i filosofi ved norske universiteter.

• filosofiens historie
• Vestens filosofer
• filosof