grønnalger

I ferskvann forekommer mange encellede og kolonidannende grønnalger i plankton. Volvox danner selvbevegelige, kulerunde kolonier som kan bestå av flere tusen enkeltindivider. I bekker og pytter dominerer ofte trådformede individer, for eksempel grønndusk-, spiralgrønntråd- og ringgrønntråd-arter (Oedogonium).

Mange grønnalger vokser på fuktig jord og fjell og danner et grønt belegg. Enkelte landlevende (terrestriske) grønnalger danner av og til røde pigmenter i cellene (hematokrom) i så store mengder at rødfargen dominerer over grønnfargen; dette skjer særlig når cellene går over i en hviletilstand. Fenomenet rød snø, som ofte sees på snø og isbreer i fjellet, skyldes store forekomster av den encellede grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Beslektede alger, blant annet Haematococcus, kan gi rødfarge i pytter og på fuktig fjell. Fiolstein er en flercellet art som danner et rødbrunt belegg på stein og som avgir en duft av fiol i fuktig vær.

Vanlige grønnalger i sjøen langs kysten er havsalat, arter av tarmgrønske og grønndusk. I næringsrikt vann og i brakkvann kan slike grønnalger bli dominerende og være tegn på overgjødsling (eutrofi).

Pollpryd er en bemerkelsesverdig art som blir inntil 50 centimeter høy og består av forgrenede, inntil én centimeter tykke, runde grener med en svampaktig konsistens. Pollpryd er mer mosegrønn enn mange andre grønnalger, da de har spesielle, oransje karotenoider.

I varme havområder finnes mange grønnalger med forkalket cellevegg. Noen av disse er forbløffende lik fossile former, kjent helt tilbake til ordovicium for rundt 500 millioner år siden.

Kransalger vokser på sandbunn og mudderbunn i brakkvann og ferskvann.

Lav består av minst to organismer, én sopp (mykobiont) og én fotosyntetiserende organisme (fotobiont). Fotobionten er en blågrønnbakterie eller en grønnalge, men noen lav har begge deler. Denne kombinasjonen av organismer gjør lav mer seigliva enn de aller fleste andre organismer, og lav kan derfor gro på steder der andre organismer ikke klarer å overleve, for eksempel på stein og berg i høyfjellet.

De fleste lav har en mikroskopisk grønnalge som fotosyntetiserende organisme, ofte en Trebouxia-art (encella) eller Trentepohlia-art (trådforma).

Lav navngis og systematiseres etter hvilken soppart som utgjør hoveddelen av laven, ikke etter grønnalgen/blågrønnbakterien.

Enkelte encellede grønnalger lever i symbiose med andre organismer, for eksempel i enkelte virvelløse ferskvannsdyr (zoochloreller).

Rødfargen til mange grønnalger er ofte astaxantin, derfor utføres det forsøk der røde grønnalger eller astaxantin isolert fra grønnalger brukes i fôr i akvakultur. Noen flercella grønnalger kan brukes som mat, for eksempel havsalat.

Det foregår forskning med bruk av mikroskopiske grønnalger som tilsetning i fiskefôr i akvakultur. Grønnalger er også forsøkt brukt som råstoff for omega-3-fettsyrer i kapselform eller som tilsetning til matvarer eller kosmetikk.

Den kjønnede formeringen kan skje ved sammensmeltning av to bevegelige gameter som er like (isogami) eller ulike (anisogami), eller mellom en bevegelig hannlig gamet og en ubevegelig eggcelle (oogami).

I en særstilling står ordenen Zygnematales, som blant annet omfatter plantegrønntrådslekta, spiralgrønntrådslekta og stjernegrønntrådslekta. I disse grønnalgene skjer den kjønnede formeringen ved konjugasjon, noe som innebærer at det dannes en forbindelseskanal mellom to celler og sammensmeltning av celleinnholdet i de to cellene til en zygote.

Hos noen grønnalger er det generasjonsveksling mellom diploide sporeplanter (sporofytter) og haploide kjønnsplanter (gametofytter). Andre er haploide gjennom hele livsløpet, idet reduksjonsdeling (meiose) finner sted ved spiring av zygoten.