palladium

Palladium er et grunnstoff som i ren form er et mykt metall som ligner sølv. Det er et sjeldent grunnstoff, men har flere viktig anvendelser. Palladium brukes blant annet i elektronikk, i bilkatalysatorer og i smykker av hvitt gull.

Faktaboks

Uttale: palladium
Etymologi: oppkalt etter asteroiden Pallas som ble oppdaget i 1802, året før palladium ble oppdaget (1803); asteroiden har igjen navn etter den greske gudinnen Pallas Athene i gresk mytologi
Engelsk navn: palladium
Atomsymbol: Pd
Atomnummer: 46
Relativ atommasse: 106,4
Smeltepunkt: 1555 °C
Kokepunkt: 2963 °C
Massetetthet: 12,02 g/cm³
Oksidasjontall: II, III, IV
Elektronkonfigurasjon: [Kr]4d¹⁰

Palladium er plassert som nummer to i gruppe 10 i periodesystemet, og det er et av platinametallene. Det er et edelmetall som er mykt, duktilt og smibart, men det er noe seigere og hardere enn platina, som er i samme gruppe.

Bruk

Palladium har mange viktige anvendelser, særlig i teknologisk sammenheng.

Elektronikk

Rundt halvparten av produksjonen av palladium benyttes i elektronisk industri til ledende kontakter eller i keramiske kondensatorer. Det brukes over 500 milliarder slike kondensatorer per år, for eksempel i TV-apparater, datamaskiner og mobiltelefoner.

Bilkatalysatorer

Palladium er en viktig bestanddel i katalysatorer i biler.

Katalysator på eksosanlegg

Av Sergey Nemirovsky/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Palladium inngår i katalysatorer i biler. Palladium er enda mer effektivt enn platina til å rense av eksosen fra bilmotorer ved å katalysere forbrenning av uforbrent eller delvis forbrent bensin fra avgassene.

Smykker

«Hvitt gull» er gullegeringer som har mistet den typiske gullfargen, og palladium er et av de tre mest brukte metallene i slike legeringer.

På grunn av sterkt økende priser på gull og platina har produksjonen av «rene» palladiumsmykker også økt betraktelig, særlig i Kina. Andelen av verdens palladiumproduksjon som går til smykker er derfor økende.

Industriell bruk

Metallisk palladium og palladiumforbindelser brukes mye som katalysator i kjemisk industri. Metallet brukes blant annet som katalysator ved cracking av petroleum. Finfordelt palladium på bærere av karbon eller alumina blir brukt som katalysator for hydrogenerings- eller dehydrogeneringsreaksjoner. Videre katalyserer palladium organiske reaksjoner der nye karbon-karbon-bindinger dannes. Produktene fra disse reaksjonene brukes blant annet i legemidler og i nye materialer med høyteknologiske anvendelser.

Andre viktige bruksområder omfatter palladium- og palladium-sølv-membraner til fremstilling av finrenset hydrogen. Palladium kan adsorbere 900 ganger sitt eget volum med hydrogengass. Tynne membraner av palladium kan derfor slippe hydrogengass gjennom, men holde igjen andre gasser, slik at man får ren hydrogengass.

Medisinsk bruk

En drøy firedel av palladiumet som produseres brukes sammen med gull, sølv og andre metaller i tannbroer og andre tanntekniske legeringer. Palladium brukes også i teststriper for blodsukkeranalyse og i produksjon av kirurgiske instrumenter. Den radioaktive isotopen ¹⁰³Pd brukes i behandling av prostatakreft og brystkreft.

Palladiumklorid ble tidligere brukt til behandling av tuberkulose, men er i dag erstattet med andre, mer effektive legemidler.

Forekomst

Palladium er et sjeldent grunnstoff og utgjør kun 0,015 ppm (1,5×10⁻⁶ vektprosent) av jordskorpen, men det er det vanligste av platinametallene.

Palladium forekommer i legering med de andre platinametallene, til dels også med gull og sølv, samt i noen mineraler, for eksempel stibiopalladinitt, som har kjemisk formel Pd₃Sb. Palladium finnes også i noen nikkel- og kobberforekomster.

De største forekomstene av palladium er i Russland, Canada og Sør-Afrika.

I kroppen

Palladium finnes ikke i kroppen og har ingen kjent biologisk rolle. I metallisk form er det ikke giftig. Salter av palladium kan føre til hudirritasjon og allergiske reaksjoner.

Historie

William Hyde Wollaston oppdaget palladium i 1803.

William Hyde Wollaston

Av Science Photo Library/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Palladium ble oppdaget i 1803 av briten William Hyde Wollaston og ble oppkalt etter Pallas, den nest største av asteroidene, som var blitt oppdaget året før. Asteroiden fikk sitt navn fra den greske gudinnen Pallas Athene i gresk mytologi.

Fremstilling

Palladium fremstilles av platinaråmetall eller av anodeslam fra elektrolytisk fremstilling av kobber og nikkel. Konsentratene blir behandlet med kongevann som løser palladium, platina og gull.

De to siste metallene skilles fra ved utfelling, mens palladium blir tilbake i filtratet som tetrakloropalladationer, [PdCl₄]^2-. Etter behandling av filtratet med ammoniakk og saltsyre, felles palladium ut som diamminpalladiumdiklorid, PdCl₂(NH₃)₂. Ved gløding spaltes dette til metall i pulver- eller svampform.

Russland er verdens største produsent av palladium og står for omtrent 40 prosent verdens produksjon. Verdens største enkeltprodusent av palladium er Norilsk Nikkel i Sibir.

I 2024 var den globale produksjonen av palladium 190 tonn. Tabellen nedenfor viser de ledende produsentlandene, med verdier oppgitt i tonn (t) palladium per 2024.

Land	Produksjon (t)	Reserver (t)
Russland	75	5500
Sør-Afrika	72	63 000
Canada	15	310
Zimbabwe	15	1200
Verden	190	71 000

Kjemiske egenskaper

Palladiumkrystall.

Palladium.

Av images-of-elements.com.

Lisens: CC BY SA 4.0

Palladium er et skinnende, sølvhvitt metall som ligner platina. I motsetning til platina er imidlertid palladium mykt, duktilt og lett smibart.

Palladium har det laveste smeltepunktet av platinametallene på 1555 °C, og kokepunktet er på 2963 °C. Det oksideres av oksygen, fluor og klor ved rødglød. I luft dannes palladium(II)oksid, PdO, som ved oppvarming over 800 °C igjen spaltes i Pd og O₂.

Palladium angripes av varm, konsentrert svovelsyre og salpetersyre, og løses relativt raskt i kongevann. En spesiell egenskap ved metallet er dets evne til å absorbere hydrogen (opp til 900 ganger eget volum). Hydrogen diffunderer relativt raskt i palladium selv ved 200 °C. Hydrogenatomene går inn i hulrommene mellom palladiumatomene i metallgitteret. Hydrogenopptak gjør metallet sprøtt.

Forbindelser

De toverdige palladiumforbindelsene (oksidasjonstall +II) er de mest stabile. Kjemisk sett viser palladium likhetstrekk med platina, men det er noe mer reaktivt. Palladium danner mange kompleksforbindelser og fremviser rik organometallisk kjemi. Noen viktige kompleksforbindelser er diaminpalladium(II)diklorid, Pd(NH₃)₂Cl₂, tetraminer som Pd(NH₃)₄Cl₂, og dikaliumheksakloropalladat(IV), K₂PdCl₆. Mørkerødt, hygroskopisk palladium(II)klorid, PdCl₂, dannes ved reaksjon mellom palladium og klor ved rundt 500 °C. Metallisk palladium vil felles ut ved påvirkning av karbonmonoksid og andre reduserende gasser.

Isotoper

Det er seks stabile isotoper av palladium:

¹⁰²Pd (1,02 prosent)
¹⁰⁴Pd (11,14 prosent)
¹⁰⁵Pd (22,33 prosent)
¹⁰⁶Pd (27,3 prosent)
¹⁰⁸Pd (26,5 prosent)
¹¹⁰Pd (11,72 prosent)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Periodesystemet.no: palladium

Skrevet av:

Artikkelen inneholder tekst fra:

periodesystemet.no, Kjemisk institutt (Universitetet i Oslo)

Sist oppdatert:

10. september 2025, se alle endringer

VILKÅR FOR GJENBRUK:

begrenset gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kofstad, Per K.; Pedersen, Bjørn; Hofstad, Knut: palladium i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/palladium

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Metalliske grunnstoffer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt