Rafaels freske «Skolen i Athen» viser noen av de mest kjente greske filosofene fra antikken. I midten står Platon og peker mot himmelen og de eviggyldige ideene, mens Aristoteles peker mot bakken og de verdslige tingene.
Skolen i Athen
Av .

Filosofi er systematisk refleksjon over virkelighetens grunntrekk. Filosofer prøver å belyse hva som helt grunnleggende kjennetegner natur og mennesker, hvordan vi tenker, hva som er meningen med tilværelsen og hvilke regler og normer samfunnet dypest sett bygger på.

Faktaboks

Uttale

filosofi

Etymologi
av gresk philos 'venn, som elsker' og sofia ‘visdom’

For å reflektere over slike spørsmål, benytter de begreper, resonnementer, kritisk dialog, tankeeksperimenter og iblant særegne uttrykksformer. I tillegg reflekterer de over filosofiens grunnlag og metode, som betyr at nye filosofiske tankestrømninger gjerne omdefinerer hva filosofi er og hva dens oppgaver skal være.

Tradisjonelt er ikke filosofi begrenset til rent teoretisk virksomhet, men har også vært en livsførsel og et dannelsesideal basert på verdier som visdom, selvinnsikt og redelighet.

Filosofi som fagtradisjon

Sokrates er en svært sentral skikkelse i vestlig filosofi, og det var Sokrates som først gjorde kjærligheten til visdom til et dannelsesideal og en metode. Gjennom sin elev Platon, som igjen påvirket Aristoteles, har Sokrates preget hele den vestlige filosofis utvikling. Maleriet viser Sokrates i samtale med den athenske statsmannen Alcibiades.

Sokrates og Alcibiades
Av .

Å filosofere, for eksempel over livets store spørsmål, er noe alle kan bedrive. I snevrere forstand er filosofi en akademisk fagtradisjon som det undervises og forskes i ved universiteter, samt et refleksivt og drøftende engasjement i samfunnsdebatter.

Ordet «filosofi» betyr kjærlighet til visdom og ble først benyttet av greske tenkere i antikken. I Vestens kulturhistorie regnes filosofi for å ha vært den første vitenskapen hvor reflektert argumentasjon og fornuftsbasert dialog skulle føre til innsikt om virkelighetens sanne vesen og menneskets rolle i universet. Helt frem til moderne tid ble andre områder for viten slik som fysikk, astronomi og matematikk forstått som undergrener av filosofien. Sannhetssøken og etisk dannelse har stått sentralt gjennom hele filosofiens historie, samt refleksjon over allmenne temaer som rettferdighet, skjønnhet, lykke, frihet og det hinsidige. Sammen med teologien i middelalderen og naturvitenskapen i den moderne tid var filosofien den overordnede vitenskapen i Vesten helt frem til 1800-tallet.

Gjennom 1800-tallet vokste en rekke spesialiserte humanvitenskaper ut av filosofien, slik som samfunnsøkonomi, sosiologi og historievitenskap for å nevne noen. Siden har filosofien blitt en mer avgrenset disiplin, men grensene mellom filosofi og andre disipliner er gjerne åpne og diffuse. Gjennom 1900-tallet har filosofien også selv blitt mer mangefasettert med en rekke nye teoristrømninger.

Selv om ordet «filosofi» stammer fra vestlig kulturhistorie, benyttes det i verdensomspennende forstand og omfatter også for eksempel indiske, kinesiske, søramerikanske og islamske tanketradisjoner. Disse kan imidlertid være eldre enn den vestlige filosofien og baserer seg på andre språk og verdensoppfatninger.

Sentrale spørsmål og klassiske disipliner

Ifølge opplysningsfilosofen Immanuel Kant (1724–1804) skulle filosofien besvare de følgende fire spørsmål: Hva kan jeg vite? Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg håpe på? Hva er mennesket?

Filosofien deles tradisjonelt inn i metafysikk, erkjennelsesteori, etikk, politisk filosofi, estetikk og logikk. I noen land skilles det mer overordnet mellom teoretisk og praktisk filosofi. Teoretisk filosofi handler om virkelighetens beskaffenhet (metafysikk, erkjennelsesteori, logikk), mens praktisk filosofi fokuserer på mennesket som handlingsvesen (etikk, politisk filosofi, estetikk).

Gjennom 1900-tallet har en rekke nye filosofiske spørsmål og disipliner vokst frem, slik som språkfilosofi, vitenskapsfilosofi, feministisk filosofi, postkolonial teori, miljøfilosofi og dyrefilosofi.

Metafysikk

Gayatri Chakravorty Spivak er en indisk filosof og professor ved Columbia University. Hennes tenkning har vært svært innflytelsesrik innen postkoloniale og feministiske studier. Hun er berømt for sine bidrag til subalterne studier hvor identitetsdannelse studeres på basis av konflikt, annethet og utenforskap. Spivak ble tildelt Holbergprisen i 2025.
Gayatri Chakravorty Spivak i 2012
Av .

Metafysikk (av gresk: etter naturen) er studiet av virkelighetens vesen, eller dens tilgrunnliggende prinsipper. I nyere tid foretrekkes gjerne ordet ontologi (av gresk ontos: værende, vesen). Dette er filosofiens klassiske hovedanliggende, altså å belyse hva som ligger til grunn for tingenes eksistens. Et grunnleggende spørsmål er hvorfor ting er slik de er – eller i det minste slik de fremstår for oss mennesker.

De første vestlige filosofene hevdet at det lå noe eviggyldig og uforanderlig i alle ting. Demokrit mente at alle ting består av sjelløse atomer, mens Platon hevdet de sansbare tingene bare er fattige gjenskinn av sjelens høyerestående ideer. I middelalderen ble tingene forstått som bestanddeler i Guds skaperverk. Når naturvitenskapen vokser frem som autoritet for sannhet i moderne tid, forstås tingene som fysisk masse underlagt lovmessige forhold, og filosofi blir i større grad en refleksjon over naturvitenskapens grunnlag og menneskets plass i et rent fysisk (og stadig mer sjelløst) univers.

I vår tid har en rekke nye ontologiske teorier blitt utviklet, for eksempel i vitenskapsfilosofi eller med feministiske, postkoloniale og miljøfilosofiske oppgjør med tradisjonelle filosofiske overbevisninger.

Erkjennelsesteori

I kjølvannet av andre verdenskrig hevdet Theodor Adorno (1903–1969, i bildet) og Max Horkheimer (1895–1973) at vestens «moralske» fornuftsdyrking hadde frembragt en tallfiksert og menneskefiendtlig kultur. De anså nazismens utrydningsleirer som det mest ekstreme uttrykket for en slik kultur.

Theodor W. Adorno, 1958
Av /Hulton Archive/Getty Images.

Erkjennelsesteori, også kalt epistemologi, er studiet av kunnskap, altså av menneskets evne til å oppnå innsikt i virkeligheten. Noen sentrale spørsmål er:

  • Hva kan vi egentlig vite om alt som omgir oss og som presenterer seg for sansene våre?
  • Finnes det grenser for vår viten?
  • Hva er sannhet, og kan vi være sikre på at hva vi tror og tenker om verden faktisk stemmer?

De fleste av antikkens filosofer anså sansene som en usikker og svikefull kilde til kunnskap, og mente sikker kunnskap er forankret i tankens evne til å danne allmenngyldige begreper. Middelalderfilosofien satte søkelys på hvilke evner den kristne Gud har utstyrt mennesket med for å forstå og utfolde seg i skaperverket.

I moderne filosofi forskyves spørsmålet mot hvorvidt naturvitenskapen fører til sikker kunnskap og hva den forteller oss om menneskets rolle i et fysisk univers. Et typisk motiv i nyere tid er å tegne opp grenser for vår viten, for eksempel ut fra vår historiske horisont, våre evolusjonære betingelser, vår eksistensielle «endelighet» eller vår psykologiske utvikling, samtidig som relativistiske teorier om viten og sannhet er blitt mer utbredte.

Etikk

Etikk er studiet av mennesket som et handlende vesen. Viktige spørsmål er:

  • Hvilke anlegg har mennesket for å utvikle seg som et moralsk og samfunnsbevisst vesen?
  • Hva er det gode liv?
  • Hva tillater oss å skille mellom gode og dårlige handlinger?

I antikken tenkte Sokrates, Platon og Aristoteles at mennesket var utstyrt med naturlige anlegg for god og lykkelig livsførsel som det måtte fremdyrke gjennom hele livet, også kalt dydsetikk.

Den kristne middelalderfilosofien satte fokus på menneskets pakt med Gud. I moderne filosofi ble nytte og fornuft trukket frem som moralske vurderingsgrunnlag, og det oppstår et prinsipielt skille mellom henholdsvis konsekvensetikk og pliktetikk.

Gjennom 1800-tallet ble moralens grunnlag i større grad satt på prøve. Eksempelvis anså Friedrich Nietzsche moralen som en konformistisk og livsfiendtlig holdning basert på frykt for andres kreativitet og skapende begjær.

Politisk filosofi

Det athenske demokratiet er det første kjente eksempelet på et direkte folkestyre vi kjenner til. Bildet viser Pnyx, folkeforsamlingsplassen i Athen hvor alle frie, mannlige borgere skulle diskutere og treffe beslutninger i fellesskap. Ordet «politikk» stammer fra det greske ordet for bystat, polis. For både Platon og Aristoteles var det selvsagt at et fullverdig menneskelig liv forutsatte aktiv deltagelse i det kollektive liv.

Pnyx, Folkeforsamlingsplassen i Athen
Lisens: CC BY SA 3.0

Politisk filosofi er studiet av det menneskelige samfunn. Viktige spørsmål er:

  • Hvordan leve sammen med andre?
  • Hva ligger til grunn for et godt samfunn, og hvilke trusler retter seg mot det?
  • Hva er en god styringsform?
  • Hvordan sørge for fred og samfunnsutvikling?
  • Hva karakteriserer mennesket som samfunnsvesen?

I Vesten ble politisk filosofi først utviklet i Athen på 400-tallet fvt., som på denne tiden var preget av demokratiske styringsformer. Da de greske bystatene mistet sin uavhengighet i senantikken, ble mennesket i større grad forstått som et avmektig enkeltindivid underlagt styresmaktene. I middelalderfilosofien forstås de verdslige autoritetenes oppgave som å bidra til menneskehetens søken etter frelse og gjenforening med Gud.

I moderne politisk filosofi ble forholdet mellom folket og staten et sentralt spørsmål, med ambisjoner om å motvirke borgerkrig, legitimere makt i det felles gode, samt bidra til fred og frihet gjennom maktfordeling, eiendomsrettigheter og opplyst offentlighet. Inn på 1800-tallet vokser også demokratiske og revolusjonære ideer frem langsmed økende kritikk av modernitetskultur og kapitalisme.

Logikk

Bertrand Russell (1872–1970) var en av de mest betydelige bidragsyterne til den moderne filosofiske logikk.
Av /National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Logikk er studiet av formelle regler for argumentasjon og bevisførsel. Viktige spørsmål er:

  • Hva kjennetegner ulike former for argumenter?
  • Hvordan bevise at en konklusjon følger fra premisser?
  • Er konklusjonen nødvendig eller bare sannsynlig?

Logikken stammer fra Aristoteles' syllogismelære hvor han undersøker formelle prinsipper for holdbar argumentasjon, som ble stående som modell frem til midten av 1800-tallet. I moderne logikk og analytisk filosofi er disse undersøkelsene blitt betraktelig utvidet, for eksempel med kvantifikasjonsteori, setningslogikk og senere også datalingvistikk, hvor matematikken spiller en sentral rolle.

Estetikk

Estetikk (av gresk aisthesis, sansning) er studiet av sanselig erfaring, skjønnhet og smak. I dag omhandler det først og fremst kunsten. Hvilke «estetiske følelser» vekkes i oss i møte med teaterstykker, dikt og malerier? Hva er kunstens rolle i samfunnet og for det enkelte mennesket? Hva forteller kunsten oss om virkeligheten og om oss selv?

Filosofisk praksis

De franske filosofene Gilles Deleuze (1925–1995, avbildet) og Félix Guattari (1930–1992) argumenterte i Qu'est-ce que la philosophie ? (utgitt i 1991) for at filosofiens særegenhet består i å skape begreper, noe de hevder skiller filosofisk aktivitet fra både vitenskap og kunst.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I sitt virke baserer filosofer seg på refleksiv tankevirksomhet, livserfaring, dialog med andre disipliner og annet kildemateriale. De benytter blant annet resonnementer, altså sammenkjeding av argumenter for å underbygge visse konklusjoner, og dialog, altså samtalebasert utprøving av ideer rettet mot felles overbevisning. Videre finner man tankeeksperimenter, hvor man ved hjelp av forestilte situasjoner tester om ideer er holdbare og overbevisende. Gjennom 1900-tallet har også logisk bevisførsel blitt mer utbredt i den analytiske filosofien.

Begreper

Å utforske og danne begreper er blant filosofiens mest karakteristiske trekk. Kjente filosofer forbindes gjerne med nøkkelbegreper de har utviklet, slik som substans og formål hos Aristoteles, tvil og intuisjon hos René Descartes, dialektikk og ånd hos Georg W. F. Hegel, vilje og nihilisme hos Friedrich Nietzsche og det annet kjønn og eksistensiell frihet hos Simone de Beauvoir.

Et filosofisk begrep er et ord som gis en spesifikk betydning og som på systematisk vis er koblet til andre ideer og begreper i et større filosofisk rammeverk. For eksempel er Platons begrep om rettferdighet, som han i Staten definerer som harmonien mellom enkeltdeler og helhet, sammenbundet med andre deler av hans tenkning, slik som idélæren, dydsetikken og stenderstaten.

Metoder

I høymiddelalderen mente skolastikeren Thomas Aquinas (1225–1274) at lærd observasjon av naturen ville sette en på sporet av noe høyere, nemlig Gud, og utviklet slik en refleksjonsmetode som peker utover vår erfaringsverden til hva som må ligge til grunn for den.
Thomas Aquinas
Av .

Filosofer utarbeider også egne metoder, altså tenkemåter med analytiske og kritiske verktøy, som samtidig er en særegen måte å forstå og forholde seg til virkeligheten og samfunnet på. De fleste større strømninger innen filosofien har utviklet sine egne metoder.

Sokrates er trolig den første filosofiske «metodetenkeren» i Vestens idéhistorie. Han forsto filosofi som en samtalekunst hvor åpen og reflektert dialog skulle føre samtalepartnere nærmere sannhet og visdom gjennom felles overbevisning (se sokratisk metode). Aristoteles' teleologiske metode handlet om observasjon av tingenes «årsaker», altså hvilke iboende «krefter» som former tingene til hva de er. Nærmere vår tid innfører Hegel en spesifikk logisk bevegelse med sin dialektiske metode, der sammenbundne spenninger uopphørlig drives til konflikt og forløsning og danner nye spenninger. Eksistensialismens metode kan sies å bestå i subjektiv selvransakelse med fokus på uoverstigelige eksistensielle paradokser, især når det gjelder frihet, ansvar og død.

Uttrykksformer

Som oftest formidler filosofer sine tanker på demonstrativt vis med direkte tale og oversiktlig argumentasjon, men de kan også benytte en rekke språklige virkemidler som kan gjøre tekstene komplekse, slik som ironi, allegorier, pseudonymer, aforismer og fri indirekte tale. I tillegg benytter filosofer iblant særegne skrivestiler som grenser til det skjønnlitterære og poetiske, det selvbiografiske, det matematiske eller det teatrale. Slike skrivestiler henger ofte sammen med den filosofiske metoden.

Et tidlig eksempel er Platons dialoger. I tillegg til å utvikle en filosofisk lære, som oftest gjennom Sokrates' stemme i debatt med sofister, demonstrerer de samtidig den sokratiske metoden ved å vise at åpenhjertig og selvkritisk diskusjon gradvis fører til felles overbevisning. Augustins Bekjennelser, et grunnverk i kristen middelalderfilosofi, er skrevet med en selvbiografisk ransakelse som viser en gradvis opplysning (illuminasjon) av Gud. Nærmere vår tid benyttet eksistensialisten Søren Kierkegaard pseudonymer og ironi for å etterape «værensmåter» og egge leserne til eksistensiell selvrefleksjon. Nietzsche skrev hele verker med aforismer, altså spisse tankeegg som skulle kartlegge den vestlige sivilisasjonens dekadens og åpne for nye sivilisasjonsskapende begjær.

Filosofi i globalt perspektiv

Sentralt i buddhismen står ideene om karma som morallov, samsara hvor verden forstås som et kretsløp av gjenfødelse, tørst og lidelse, og nirvana som spirituell oppvåkning og frigjøring fra verdens illusjoner og begjær.
Buddhisttempel i Colombo, Sri Lanka
Lisens: CC BY SA 3.0

Taoismens eldste skrifter, Daodejing, stammer fra 500-tallet fvt. Basert på ideen om naturens indre harmoni gjennom likevekt av motstridende krefter (yin og yang), foreskriver taoismen rituelle teknikker, for eksempel meditasjon, for å oppnå enhet med verdensaltet.

Ordet «filosofi» blir i vår tid også benyttet for tanketradisjoner fra andre deler av verden hvor ontologiske, erkjennelsesteoretiske, etiske og politiske ideer er innbakt i helhetlige systemer. Disse er iblant såpass annerledes fra den vestlige tradisjonen, som ordet «filosofi» stammer fra, at å betegne dem som «filosofiske» kan være omstridt.

De tidlige hinduistiske filosofiskolene i India baserte seg på de hellige Veda-tekstene (de eldste fra mellom 1500 og 1200 fvt.) samt senere tekster som upanishadene og Brahmasutra (fra mellom 600 og 200 fvt.). Også buddhismen vokste frem i India rundt 400 fvt. og får stor kulturell innflytelse i Asia. I kinesisk filosofi utgjør den én av tre hovedstrømninger sammen med taoismen og konfutsianismen. Sistnevnte er oppkalt etter Konfutse (551–479 fvt.) og fremdyrket detaljrike sosiale normer som kretset om respektfullt sinnelag, autoritet og hierarki. Japansk filosofi kan sies å være en forlengelse av kinesisk filosofi med innslag av folketroen shintoisme.

Blant amerikanske urfolk har en animistisk verdensoppfatning stått sentralt, altså tanken om åndelige eller personifiserte krefter i naturen, gjerne knyttet til polyteisme, altså at verden regjeres av guddommer. Antropologer har gjennom 1900-tallet beskrevet forskjellige urfolks verdensoppfatninger blant annet i Afrika, Australia og Amerika.

Arabisk filosofi fikk en gjenoppvekkelse rundt 900-tallet evt. med tenkere som Al-Farabi, Avicenna og senere Averroës. Disse inngår også i den islamske filosofien, som med utgangspunkt i Koranen som hellig tekst tar opp i seg innflytelser fra gresk-romersk filosofi og tidligere persisk filosofi, især zoroastrismen.

Også nyere vestlig filosofi kan inndeles i nasjonale debattradisjoner som til en viss grad kjennetegnes av ulike metoder, stiler og tanker. De mest tungtveiende er tysk, fransk, britisk, amerikansk og italiensk filosofi.

I dag har den vestlige filosofien en sentral plass i universiteter verden over. Flere steder blir den imidlertid iblandet eller sidestilt med andre tanketradisjoner. Med avkoloniseringen og fremveksten av postkolonialisme og modernitetskritikk gjennom 1900-tallet har filosofien også blitt drevet inn i nye spor som kjennetegnes av sterk kritikk av tradisjonelt vestlig (eller eurosentrisk) tankegods.

Filosofi i vår tid

Edward Saids (1935–2003) Orientalismen (utgitt i 1978) regnes som et avgjørende opphavsverk for postkoloniale studier. Said satte fokus på nedarvede koloniale stereotyper i kunnskapsproduksjon og geopolitikk etter avkoloniseringen og måten disse har fortsatt å underbygge vestlig dominans over tidligere koloniale sfærer på.

Simone de Beauvoirs (1908–1986) epokegjørende verk Det annet kjønn (1949) la til grunn eksistensialistisk filosofi for å analysere kvinnens situasjon og samfunnsrolle gjennom historien og i samtiden. Det ble et grunnverk for feministisk filosofi som blomstret under «kvinnebevegelsens andre bølge» mot slutten av 1960-tallet.
Simone de Beauvoir, 1968
Av /Getty Images.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Filosofien har vært i kraftig endring gjennom 1900-tallet og frem til i dag. Flere spesialiserte humanvitenskaper har vokst ut av filosofien med åpne og diffuse grenser til filosofiske fagtradisjoner. Filosofiens historie er blitt et stort og aktivt fagfelt ved universiteter verden over, samtidig som tidligere filosofi stadig nytenkes for å svare på utfordringer i vår tid. Viktigst er nok at det har vokst frem en rekke nye tankestrømninger og filosofiske spørsmål.

Den logiske positivismen fikk stor gjennomslagskraft i første halvdel av 1900-tallet. Den avviste tradisjonell filosofi som virkelighetsfjern spekulasjon og ønsket å erstatte den med vitenskapsbasert tenkning i tråd med den moderne tid. Disse impulsene ble videreført i den analytiske filosofien, den dominerende strømningen i engelskspråklig filosofi, som har dannet grobunn for utforskninger innen vitenskapsfilosofi, logikk, språkfilosofi og sinnsfilosofi. I amerikansk filosofi har også pragmatisme og liberalisme vært viktige impulser.

Tysk filosofi har vært preget av fenomenologi, eksistensialisme og marxisme. Frankfurterskolen var en banebrytende strømning fra 1930-tallet som under fanen «kritisk teori» utviklet en tverrfaglig og politisk ladet kulturkritikk, særlig opptatt av massekulturell forbrukermentalitet, fascismens fremvekst, avantgardekunst og opprørskultur.

Studentopprøret og avkoloniseringen på 1960- og 1970-tallet inspirerte nye maktkritiske impulser i fransk filosofi, som også førte marxismen i nye retninger. I brudd med fenomenologi, strukturalisme og humanisme vokste poststrukturalisme, postmodernisme og dekonstruksjon frem som ledende strømninger.

På samme tid vokste kvinnebevegelsen seg sterkere og ga ny giv til feministisk filosofi. Postkolonial teori ble etablert som fagfelt på 1980-tallet. Økende bevissthet rundt klimakrisen og naturkrisen inn mot 2000-tallet medførte kraftig vekst i miljøfilosofi og dyrefilosofi. Også teknologifilosofi og teknologi- og vitenskapsstudier (STS), i berøring med medievitenskap, har vært i vekst den siste tiden.

Filosofi i Norge

Arne Næss (1912–2009) er trolig Norges mest kjente filosof. Han spilte en sentral rolle i utformingen av filosofi som akademisk fagtradisjon i Norge. Senere grunnla han dypøkologien, som i internasjonal sammenheng antagelig er den mest kjente teoristrømningen fra Norge. Også Peter Wessel Zapffes (1899–1990) «biosofiske» og anti-natalistiske filosofi har fått en viss berømmelse utenfor Norge.
Arne Næss, 1998
Av /NTB.

Kristin Gjesdal og Dalia Nassars antologi Kvinner i filosofihistorien er et av flere eksempler på bøker om kvinnelige filosofer utgitt på 2020-tallet. De siste tiårene har det blitt satt større søkelys på kvinners mangefulle plass i fortellingene om filosofiens historie.

Kristin Gjesdal og Dalia Nassar (red.) Kvinner i filosofien. Cappelen Damm, 2022
Av .

Det filosofiske fakultet var blant de fire fakultetene ved Norges første universitet som åpnet i Oslo i 1813. Foruten embetseksamen i filologi, ble det ved fakultetet undervist i examen philologico-philosophicum, også kalt anneneksamen. Det var et grunnleggende dannelsesfag som var obligatorisk for alle studenter og som er opphav til dagens examen philosophicum. Til å begynne med ble det undervist i tradisjonell metafysikk og logisk slutningslære, men også historie, matematikk, gresk og romersk filologi, samt flere naturfag inngikk i faget.

Arne Næss' lærebok for examen philosophicum i 1941, En del elementære logiske emner, regnes for å ha innviet en ny æra for filosofi som fagtradisjon i Norge. Næss hentet inspirasjon fra studieperioden sin i den logisk-positivistiske Wienerkretsen. Disse tankene fikk ny relevans i etterkrigstidens søken etter anti-propagandistisk og fredsdemokratisk saklighet og sto sentralt i Osloskolen rundt Næss.

I den såkalte positivismestriden på 1950- og 1960-tallet ble Næss og Osloskolen utfordret av Hans Skjervheim og andre som mente de la til grunn en for objektiverende og passiv metode for samfunnsvitenskapene. Skjervheim tok til orde for en fenomenologisk-eksistensialistisk metode og mente strømninger fra tysk og fransk filosofi burde få større innpass i norsk akademia.

Siden 1980-tallet har norsk fagfilosofi vært dominert av engelskspråklig analytisk filosofi, ispedd innslag fra andre filosofitradisjoner, især tysk filosofi fra Immanuel Kant og Georg W. F. Hegel, via Frankfurterskolen og Martin Heidegger, til Jürgen Habermas. Andre tradisjoner, slik som den franske, har hatt større gjennomslagskraft innen andre disipliner i Norge, for eksempel idéhistorie og litteraturvitenskap. Anvendt etikk har den siste tiden vokst som tverrfaglig felt med filosofisk forankring.

De siste årene har det blitt satt større søkelys på kvinner i filosofien, med tanke på både problematisk usynliggjøring av deres rolle i filosofihistorien og manglende kjønnsbalanse i filosofi ved norske universiteter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg