Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.
Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!
Eksempel på AI-generert bilde i artikkelen Åndeverden.
Jeg har lagt merke til at en bidragsyter laster opp AI-genererte bilder til Commons og bruker dem i artiklene her. En av artiklene Kosmogenese er sågar på forsiden hos oss nå, som en av Gode nye. Det står ikke under bildet i artikkelen hva dette er, men på Commons er opphavsperson oppgitt til: Generert av ChatGPT/DALL·E, opplastet og beskrevet av Ragnulfar. En annen artikkel er Åndeverden hvor det er flere bilder.
Tillater meg å pinge Bruker:Ragnulfar, som har skrevet de to artiklene nevnt ovenfor og lastet opp bildene.
Viktig problemstilling. Jeg merket bildet "illustrasjonen laget med chatGPT", en slik type merking bør kanskje være standard. Hilsen Erik d.y.8. apr. 2025 kl. 10:14 (CEST)[svar]
Hei! Jeg tenkte at det kanskje er tilstrekkelig at informasjonen vises når man klikker på bildet, men dersom det er ønskelig å ha en regel om at det også skal nevnes i bildeteksten, har jeg ingen innvendinger mot det. Det kan for øvrig være lurt å drøfte dette med de andre språkversjonene også, slik at man eventuelt kan bli enige om en felles standard på tvers av Wikipedia. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 12:38 (CEST)[svar]
Takk for at du tar opp dette! Jeg forsøkte å diskutere dette i fjor, til mild respons. Jeg mener at filer skapt av kunstig intelligens ikke har noen plass i et leksikon. Det er vanskelig både å bekrefte hva filene (oftest bildene) er generert ifra, som åpner opp for lisens- og åndsverkslovmessige problemer. Det er også vanlig for KI både i tekst og bilder å hallusinere fakta. Vi har sett flere ganger at tekst-genererende KI dikter opp kilder og referanser.
I og med at Wikipedia ofte er høyt oppe på søkeresultater i søkemotorer, mener jeg vi har en rolle for å forsikre at innholdet er reelt, verifiserbart eller i det minste har bevisste utforminger. På grunn av de angitte grunnene og noen andre, mener jeg at generativ kunstig intelligens bør unngås på Wikipedia på bokmål og riksmål. Uten at det skal være avgjørende her, er det et par slettediskusjoner der meninger for sletting har inkludert at teksten virker KI-generert. EdoAug (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 13:24 (CEST)[svar]
Commons har også en god del som er laget av (digitalt) av bidragsytere, feks flagg se Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Vandalisme? eller prinsipptegninger se feks Basilika. Det er kanskje ikke vesensforskjell på slike tegninger "laget for hånd" og KI-genererte av noe lignende? Jeg ser i allefall to utfordringer:
skal slike illustrasjoner laget spesielt for WP merkes tydelig i artiklene? Tversnitt av basilika er jo reelt nok.
skal vi bare tillate hjemmelagede illustrasjoner som kan underbygges med kilde?
Det er et annet emne som bør diskuteres for seg selv, mener jeg. Det som er den største forskjellen her er at det er mye lettere å finne ut informasjon relatert til lisens, bakgrunn, opphav og øvrige kilder når man vet akkurat hvem som har skapt et verk (om det så er digitalt eller «tradisjonelt»). Jeg vil mye heller ha en bevisst illustrasjon, men som fortsatt må være passende informativ, enn noe som er generert av KI. EdoAug (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 13:38 (CEST)[svar]
Hei! Det stemmer at AI noen ganger kan generere lite representative bilder, men jeg mener det da er opplasterens ansvar å sørge for at bildet faktisk er representativt. Det er også verdt å merke seg at mange bilder kan være en blanding av AI-generert innhold og elementer skapt av brukeren selv. Den nyeste bildegeneratoren fra OpenAI håndterer også tekst langt bedre enn tidligere versjoner, og disse verktøyene blir kontinuerlig forbedret – så jeg er litt usikker på hvor strengt vi bør regulere det akkurat nå. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 13:33 (CEST)[svar]
Støtter @EdoAug: KI-genererte bilder hører ikke hjemme i leksikon. Slike illustrasjoner representerer ikke "faktisk viten", det er vel i og for seg nettopp det kunstig genererte vi jobber for at Wikipedia skal være en motvekt til. KI-innhold vil aldri kunne kildebelegges fullgodt, slik at det blir fullt ut pålitelig/etterrettelig informasjon. Annelingua (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:47 (CEST)[svar]
Takk for innspillet. Jeg forstår og støtter fullt ut skepsisen mot å bruke KI-genererte bilder til å fremstille reelle personer, enten de er nålevende eller historiske – eller til å illustrere spesifikke bygninger og andre faktiske forhold som lett kan misforstås som dokumentariske. Jeg har aldri brukt ChatGPT eller lignende verktøy til dette formålet, og mener slike fremstillinger ikke hører hjemme i et leksikon. Når det gjelder symbolske eller konseptuelle illustrasjoner, som for eksempel et bilde av et "økologisk fotavtrykk", mener jeg det er en annen type bruk – mer på linje med infografikk, diagrammer eller pedagogiske illustrasjoner. Slike bilder representerer ikke «faktisk viten» i betydningen dokumentasjon, men er visuelle uttrykk for begreper, som ofte ikke har noen entydig visuell form. Så lenge bildene er tydelig merket, og brukes for å forsterke forståelsen av abstrakte begreper heller enn å representere noe faktisk og verifiserbart, mener jeg dette er en praksis vi bør kunne ha rom for – uten at det undergraver Wikipedias etterrettelighet. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:53 (CEST)[svar]
@Ragnulfar: Veit ikke helt hvor jeg skal legge denne kommentaren, men. I bildeteksten til illustrasjonsbildet av økologisk fotavtrykk står det: «Illustrasjonen viser et symbolsk økologisk fotavtrykk, der et mørkt fotavtrykk dekker deler av jordkloden. Dette representerer menneskehetens påvirkning på jordens økosystemer, inkludert ressursforbruk, klimagassutslipp og tap av biodiversitet.»
En typisk KI-feil som det blir færre og færre av med de nyere modellene. Jeg kan godt tegne det på nytt med fem tær dersom slike detaljer anses som viktige for å forstå det underliggende konseptet. Ragnulfar (diskusjon) 24. apr. 2025 kl. 11:27 (CEST)[svar]
I det siste har jeg gravd i avisarkiver fra ca. 1920–1945, på leting etter bilder av stortingspolitikere. Man finner stor sett bilder av dem man leter etter, men kvaliteten er ofte så-som-så.
Da slo det meg: Hva om jeg prøver å sende det gamle arkivbildet innom ChatGPT, og ber modellen rydde opp i det? Og, som et eksperimentelt neste steg, også ber modellen om å få personen til å smile litt, og se rett i kamera?
Ta Kirsten Hansteen, Norge første kvinnelige statsråd, som eksempel:
Et bilde funnet i Arbeiderbladets arkiv
Fargelagt av ChatGPT
Bevisst fått personen til å smile
Det føles litt trist å bruke bildet til venstre, man snakker jo om en foregangskvinne innenfor politikken. Er det kanskje greit å bruke det i midten? Modellen har insistert på å gjøre ansiktet hennes noe smalere, men det er alt i alt en relativt edru oppussing av det opprinnelige bildet. Men hva med versjonen til høyre? Steget fra det i midten er ikke enormt, men avstanden fra det opprinnelige begynner likevel å bli stor.
Alltid vanskelig å si, men jeg tipper Aas' samtidige lett ville ha kjent ham igjen også på bildet til høyre. Men jeg vet jo selvsagt ikke.
Jeg endte da opp med ikke å bruke noen av de ChatGPT-manipulerte bildene i artiklene våre. Det er noe med at det grenser mot historieforfalsking, og kan ødelegge Wikipedias rykte på sikt. Men jeg forstår jo at man kan bli fristet til å bruke de "finere" versjonene, artiklene vil framstå mer visuelt attraktive om man gjør det slik. Mvh. Kjetil_r8. apr. 2025 kl. 22:15 (CEST)[svar]
Jeg har aldri brukt ChatGPT eller tilhørende bildegenereringsverktøy til å forbedre, endre eller skape bilder av reelle personer – verken nålevende eller historiske. AI-genererte bilder jeg har lastet opp er utelukkende ment å illustrere konsepter, ideer eller symbolske fenomener. Eksempelvis er bildet nedenfor brukt til å uttrykke et abstrakt begrep:
Illustrasjonen viser et symbolsk økologisk fotavtrykk, der et mørkt fotavtrykk dekker deler av jordkloden. Dette representerer menneskehetens påvirkning på jordens økosystemer, inkludert ressursforbruk, klimagassutslipp og tap av biodiversitet.Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:25 (CEST)[svar]
Veldig interessante bildeeksperimenter, @Kjetil r - og jeg er helt enig i din konklusjon om at slike KI-oppussede bilder ikke hører hjemme i leksikon. "Close enough" er på ingen måte bra! Annelingua (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:51 (CEST)[svar]
Det er en fin intensjon å redde og forbedre gamle bilder, men samtidig problematisk i et leksikon. Et dårlig bilde fra Buskeruds Blad er reelt og noe vi kan gjengi, så kan heller avisene selv forbedre bilder med AI om de har lyst. Hilsen Erik d.y.9. apr. 2025 kl. 18:05 (CEST)[svar]
Ren kolorering er innafor, så fremt dette fremgår av billedtekst. Bilder ble håndkolorert i sin samtid også. Disse to eksemplene tilfører mer enn kolorering, og er da over streken etter min mening. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 15:16 (CEST)[svar]
Her er bildet av Kirsten Hansteen som avisbildet er basert på. Det illustrerer godt hvor mye som er konstruktivt ved "koloreringen". Perlekjedet mangler, den pene kjolen er blitt til noe som likner en mannlig arbeidsskjorte, trekkene har blitt grovere og hun framstår mer nedkjørt og rynkete. Havre2020 (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 13:38 (CEST)[svar]
Knappene på kjolen har blitt mye mindre i KI-versjonen, og den fremstår da – som du sier – som en arbeidsskjorte.
Kolorering i seg selv synes ikke jeg er problematisk, så lenge det fremgår tydelig at det er kolorert, og det kun er snakk om kolorering (evt. fjerning av bretter eller andre skader på det scannede originalfotoet), noe som ikke er tilfelle med bildene av Hansteen og Aas.
Inspirerende eksperiment (bildene av stortingspolitikerne) som gjenoppliver diskusjonen om hvorvidt et fotografi representerer virkeligheten. Selv beveget jeg meg over i det uvirkelige, da jeg forsøkte å skape et bilde av det mytologiske dyret glosoen:
Glosoen eller gravsoen; et mystisk vesen som lusker rundt på kirkegårder
Jeg har heller ikke brukt bildet ennå - selvom jeg har linket til det på Wikidata - men i forhold til mytologiske vesener kunne AI-bilder kanskje anses som berikelse fremfor historieforfalskning. Orf3us (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Takk for innspillet – jeg er helt enig med deg. Mange mennesker forstår, husker og tenker lettere i bilder enn i ord, og nettopp derfor kan visuelle illustrasjoner være et viktig supplement – særlig når det gjelder abstrakte eller mytologiske fenomener. I slike tilfeller mener jeg AI-genererte bilder kan berike formidlingen, så lenge det er tydelig at de ikke forsøker å dokumentere noe faktisk. Når det er sagt, tror jeg det også er viktig å være bevisst på at bilder kan fiksere forestillinger, og gjøre det vanskeligere for leseren å forestille seg alternative versjoner. Det kan være en ulempe i møte med flertydige eller åpne begreper – som mytologiske vesener eller symbolske ideer – hvor mangfoldet av tolkninger i utgangspunktet er en styrke. Så for meg handler det om balanse: Bilder kan støtte forståelsen, men de må brukes med bevissthet, slik at de ikke låser tanken eller gis mer autoritet enn de fortjener. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 23:14 (CEST)[svar]
Faktisk ser vi et lignende fenomen i nasjonale ideologier, hvor visse symboler – flagg, farger, dyr, eller arkitektur – blir så fastlåst i folks bevissthet at de nærmest blir uforanderlige. Jeg laget dette bildet for å illustrere hvordan noen av disse symbolverdiene kan virke:
Illustrasjon av norske symbolverdier. Slike symboler kan både binde sammen og begrense hvordan nasjonal identitet forstås.
Så i både mytologi og politikk må vi være oppmerksomme på at symboler har makt – og at det derfor også er vårt ansvar å bruke dem med omtanke, enten de er AI-generert eller ikke. For meg handler det derfor om bevisst formidling, ikke bare teknisk fremstilling. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 23:51 (CEST)[svar]
Sant, men da er det nok viktig å presisere i bildeteksten at AI-genererte bilder av mytologiske vesener eller forestillinger er laget for illustrasjonsformål og ikke mente som noe reelt. Hilsen Erik d.y.9. apr. 2025 kl. 18:02 (CEST)[svar]
Jeg kan ikke se at KI-bilder har noe å gjøre i et leksikon. Ragnulfar bruker KI-genererte bilder for å illustrere "konsepter, ideer, symbolske fenomener og abstrakt begreper", men jeg kan ikke se at slike illustrasjoner tilfører artikkelen noe. Heller ikke KI-forbedrede bilder av reelle personer, det er på grensen til historieforfalsking, og det bør ikke et leksikon drive med. Slangore (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 09:10 (CEST)[svar]
Helt enig! Når KI-bildene ikke har noen reell funksjon, er det i min mening bedre å bare la det være. Og der et bilde har en viktig funksjon, mener jeg at det ikke kan være KI-generert. SaraGran (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 15:17 (CEST)[svar]
Jeg er ikke direkte uenig med deg, men som prinsippdiskusjon, er det egentlig noen forskjell på om «Himmelriket» illustreres av maleriet til en verdensberømt renessansekunstner, av en ukjent illustratør eller en AI-generert illustrasjon? Førstnevnte ville helt klart vært OK å bruke som en illustrasjon hvordan vedkommende så det for seg. Nummer to kunne også vært brukt, og den typen illustrasjon er trolig brukt i noen artikler (ikke nødvendigvis om Himmelriket). Hvorfor kan ikke sistnevnte brukes, når de andre kan det?, er spørsmålet vi må stille oss. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 15:26 (CEST)[svar]
Commons har vel ikke de samme regler for original forskning som Wikipedia. Det fører til at illustrasjoner i form av grafikk kan lages der, og det samme gjelder åpenbart også de illustrasjonene som det er vist til ovenfor. Wikipedia aksepterer den type OR så lenge den ikke er til å misforstå, eller innebærer en fordreining av faktum. Valgresultatet som er beskrevet i teksten og naturligvis også i kiledene, vises i et søylediagram og alle er fornøyd. Intet er til å misforstå. Men i bildene av Hansteen og Jon R. Aas mister vi originalen av syne. Vi kommer ikke til å sette det originale og det KI-genererte bildet ved siden av hverandre, det er bare KI-versjonen vi kommer til å få se. Det er bare nå de oppføres parallelt. Og da blir Wikipedia faktisk et medium for OR. Da kan vi ikke lengre «se gjennom fingrene» med bruddet på vårt prinsipp, så da må det forbys. Aas ser da dessuten vitterlig i en annen retning på KI-versjonen enn den originale? Og hvordan vet vi at Hansteen kunne smile på denne måten? Hvordan vet vi at hun hadde nøyaktig en slik tanngard? Hvilket forhold hadde hun egentlig til grønne bluser? Det er utvilsomt historieforfalskning. Når det så gjelder åndeverdener, norske symbolverdier, mytiske dyr og økologiske fotavtrykk dreier det seg om åpenbar fiksjon. Ingen har truffet dyret (men det kan ha sett litt annerledes ut) eller møtt vikingene. Problemet med disse illutrasjonene er først og fremst at de er så forferdelig stygge. For et dilletantisk smøreri! Bildet norske symbolverdier har dessuten et åpenbart propagandistisk islett. Det er ren forsøpling. Vi må luker ut setninger som er skrevet dårlig, og vi må luke ut illustrasjoner som er så dårlige som dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 16:10 (CEST)[svar]
Ja det er stor forskjell. Her mener jeg at vi ikke skal drive originalforskning og skape nytt innhold. Om vi kan hente AI-genererte bilder fra solide sekundærkilder kan det brukes, men vi skal ikke selv generere innhold slik i hovedsak. Det er ekstremt viktig at når vi henter bilder fra Wikipedia vet vi at det er faktiske bilder. Fargelegging o.a. bør ikke vi stå for. 10. apr. 2025 kl. 21:47 (CEST) Nsaa (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 21:47 (CEST)[svar]
Basilika prinsippskisse.
Jeg ser ikke helt den prinsippielle forskjellen på KI-genererte bilder/tegninger og manuelle tegninger. Den vedlagte prinsippskissen av basilika er laget av en bidragsyter ("håndtegnet") og ikke direkte kildebelagt, men veldig nyttig for å forklare nøkkelbegreper i kirkearkitektur. Skissen kunne også være laget av KI, uten at det IMHO er prinsipielt ulikt. Jeg tror det avgjørende er hva KI brukes til:
er bildene så troverdig at de kan forveksles med virkelige fotografier?
er det en illustrasjon på grunnlag av kilder? (jfr basilika)
er det forbedring av eksisterende bilder? (jfr Kjetils eksempel)
Hele denne debatten minner meg om forestillingen noen har om at det finnes en vesensforskjell mellom naturlige og syntetiske molekyler – selv når de er identiske ifølge NMR-, MS- og IR-analyser. På samme måte virker det inkonsekvent å akseptere en figur jeg selv har laget i Python eller LaTeX, men å avvise den dersom en AI genererer nøyaktig den samme figuren. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:02 (CEST)[svar]
Er copyright avgjort for KI-genererte bilder? For meg er det ikke åpenbart om det er brukeren eller den som har laget KI-verktøyet som har copyright til det som KI genererer. Er dette spørsmålet blitt avklart på noen måte? Slangore (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:32 (CEST)[svar]
dette kommer opp på mine bilder: "This file is in the public domain because it is the work of a computer algorithm or artificial intelligence and does not contain sufficient human authorship to support a copyright claim." Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:37 (CEST)[svar]
Det kommer helt an på hvilken jurisdiksjon man er i når et verk blir til. For eksempel kan ikke KI-genererte filer fra Storbritannia nødvendigvis brukes, ettersom de er beskyttet ifølge lokalt lovverk. Jeg vet ikke om det er klargjort innen norsk lov (med forbehold om at du oppholder deg i Norge). På Commons er det en egen side for dette. EdoAug (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:30 (CEST)[svar]
Slik jeg forstår britisk lovgivning, basert på linken du delte, vil jeg ha opphavsrett til bildene jeg genererer ved hjelp av KI. Jeg antar derfor at det vil være tillatt for meg å laste opp KI-genererte bilder, men at disse ikke nødvendigvis automatisk faller i det fri (public domain) – med mindre jeg selv velger å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten. Ragnulfar (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 12:17 (CEST)[svar]
Det er om du oppholder deg i Storbritannia – det var rent ment som et eksempel på at noen jurisdiksjoner er mer restriktive enn USAs lover rundt kunstig intelligens og opphavsrett. Som nevnt, så er jeg ikke klar om dette er tydeliggjort innen norske rammer (med forbehold om at du oppholder deg i Norge). EdoAug (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 12:50 (CEST)[svar]
Den vesentlige forskjellen er at hvis du lager figuren selv i LaTeX er det du som laget den (basert på visse kilder antar jeg). Hvis AI genererer en figur, er det umulig å vite hvilke kilder denne er basaert på, og det er også umulig å vite om AI'en har lagt til elementer i figuren som er fullstendig fri diktning. En AI som f.eks. ChatGPT er veldog god på å generere svar med korrekt språk etc, men hvis man spør om fakta kan man i enkelt tilfeller få svar som er fullstendig fri diktining, og også basert på oppdiktede kilder. Slangore (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:57 (CEST)[svar]
KI-genererte bilder mener jeg som hovedregel vil inneholde en forvekslingsfare med originale bilder. Det du kaller forbedring av fotografiene av Hansteen er etter min oppfatning utelukkende et falsum. Det lurer oss. Det gjelder ikke bare med hensyn til om hun så slik ut, men om bildet faktisk er tatt. Skissen av basilikaen kan man lage på hvilken måte man vil for meg. Men jo større detaljeringsgrad, desto høyere krav til referanser. Den aktuelle skissen er å sammenlikne med en skisse av fru Hansteens skjelett. En slik skisse vil vi ikke ta på samme måten som et tilsynelatende naturtro portrett. Man bør i livsområder som dette, ikke forvente at "prinsipper" skal fungere som klare skillelinjer mellom det vi aksepterer og det vi ikke aksepterer. Som med så mye annet på Wikipedia vil jeg gjerne vurdere dette med grunnlag i common sense. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:41 (CEST)[svar]
Forvekslingsfare tror jeg er et godt stikkord. Et forbedret fotografi som kan forveksles med et fotografi er et slags falsum og bør nok være streng verboten. En prinsippskisse i tverrsnitt av en basilika har ikke noen forvekslingsfare med et ekte foto av Notre Dame, om den er laget av undertegnede med digital penn og papir eller av AI er mangel på kilde problemet i begge tilfeller (ikke AI som sådan). Hilsen Erik d.y.10. apr. 2025 kl. 21:45 (CEST)[svar]
I motsetning til de som frykter forveksling med virkelige bilder, mener jeg det er en styrke å bruke fiktive symboler i illustrasjoner på sider som egregore og kollektiv identitet. Det tydeliggjør det universelle i fenomenet – at dette gjelder dynamikker og prosesser som finnes i mange ulike grupper, uten å fremheve én bestemt identitet eller skape en illusjon av at det gjelder noen spesielt. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:05 (CEST)[svar]
Det er ikke nødvendigvis at bilder er nødvendige i artikler heller, selv om de ofte løftes av reelle eksempler og diagrammer. Jeg mener at i de nevnte artiklene, at de KI-genererte bildene ikke nødvendigvis legger til noe til innholdet – de helt oppdiktede symbolene mener jeg faktisk kan være misvisende for lesere. EdoAug (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:34 (CEST)[svar]
Problemet med å bruke et reelt eksempel er at det lett kan knyttes til en spesifikk etnisitet eller gruppeidentitet, noe som potensielt kan føre til misforståelser eller forsterke stereotype forestillinger. Ragnulfar (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 00:42 (CEST)[svar]
Når det gjelder bruk på abstrakte fenomener, er det er ikke slik at KI tydeliggjør det universelle. Også dens grunnlag er forankret i et subjektivt bias. Forskjellen ligger i at det ikke umiddelbart er kjent for oss. De to illustrasjonene det vises til i egregore og kollektiv identitet er eksempler som nettopp ikke er universelle, se bare på etnisitet og klesdrakt. Havre2020 (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 11:03 (CEST)[svar]
Eksemplene egregore og kollektiv identitet er tvilsom bruk av KI-genererte illustrasjoner fordi det fremstiller abstrakte fenomener med konkrete bilder og uten noen faglige kilder som godtgjør at dette er en relevant/treffende avbildning av fenomenet. Det har klart preg av original forskning og kan være villedende. Hilsen Erik d.y.25. apr. 2025 kl. 11:48 (CEST)[svar]
Gode fiktive ideer kan fungere som tankeverktøy som lar oss undersøke komplekse fenomener uten å være bundet av konkrete eksempler. Ved å løfte diskusjonen til et mer generelt og symbolsk nivå, kan vi ofte tenke klarere og mer prinsipielt – uten at oppmerksomheten distraheres av forutinntatte assosiasjoner eller identifikasjon med bestemte grupper. Ragnulfar (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 00:45 (CEST)[svar]
De illustrasjonene du har lagt inn i disse artiklene, er ikke hentet fra noen kilde som bruker dem. Dersom KI-bildene finnes i en kilde, blir saken en helt annen. De er heller ikke nøytrale, som når vi går ut og tar et bilde av en bygning det er skrevet en artikkel om. Tvert imot er illustrasjonene uttrykk for dine synspunkter på hvordan temaene kan illustreres, bare frembragt gjennom KI. Det er en form for POV. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:41 (CEST)[svar]
Det finnes allerede et hav av KI-genererte bilder i nyhetsmedier og lignende, så spørsmålet blir kanskje mer om å finne en nyhetsartikkel med et KI-bilde som passer til den Wikipedia-artikkelen man ønsker å illustrere. Man bærer uansett med seg et subjektivt bias når man leter etter noe som passer, så forskjellen mellom å finne et eksisterende bilde og å generere ett selv – særlig når det gjelder symbolske eller konseptuelle tema – virker til meg ikke som en særlig vesentlig forskjell. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:19 (CEST)[svar]
Når det gjelder grafer og lignende visualiseringer, oppfatter jeg det faktisk som mer redelig å bruke rådata direkte og lage grafene selv, enn å gjenbruke grafer som andre har laget. Da har man full kontroll over fremstillingen og unngår eventuelle tolkninger eller presentasjonsvalg som man ikke selv står for. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:25 (CEST)[svar]
Her er for eksempel en graf jeg nylig har gjenskapt fra rådata og bruker på økologisk fotavtrykk. Dette gir meg også muligheten til å presentere den på norsk: Living Planet Index (LPI) viser gjennomsnittlig tilbakegang i bestander av overvåkede dyrearter globalt og regionalt fra 1970 til 2020. Tallene er normalisert slik at 1970 = 100. Figuren viser en tydelig nedgang, spesielt i Latin-Amerika og Afrika.Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:29 (CEST)[svar]
Og her er noe jeg har laget på siden om kognitiv dissonans ved hjelp av ChatGPT, som gir meg muligheten til å bruke norsk tekst i illustrasjonen: Illustrasjon laget med hjelp av kunstig intelligens (ChatGPT), som viser kognitiv dissonans – en indre konflikt i et kognitivt system, for eksempel når en person ønsker å røyke, men samtidig vet at det kan føre til lungekreft.Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:33 (CEST)[svar]
Selv om jeg støtter bruk av KI til fiktive og symbolske illustrasjoner, er jeg selvsagt helt imot å bruke KI til å illustrere reelle steder, personer eller hendelser. Her er for eksempel et bilde jeg selv har tatt og bruker i Wikipedia-artikkelen om Kitdalen:
Foto tatt fra Moskkogáisi som viser Kitdalen i sin faktiske geografiske form.
Filer skapt av kunstig intelligens har i utgangspunktet ingen plass i et leksikon, med mindre artikkeltemaet er KI, fordi det undergraver noWPs opplevde etterrettelighet og vi er tjent med en "føre var"-tilnærming. "Den sjette tåa"-kommentaren handler ikke om antall tær, men er symptom på den opplevde svakhetene ved denne typen illustrasjoner. Det samme kan vi si om horna på hjelmen i KI-illustrasjonen om "norske symbolverdier". Assosiasjonen mellom KI-genererte bilder og desinformasjon vil neppe bli mindre i de ruglete åra vi har foran oss, og vi skal ikke la det bli det første folk ser når de drar muse-pekeren over en WP-lenke. Konseptuelle illustrasjoner vil i de fleste tilfeller dekkes av relevante reelle illustrasjoner, infografikk eller kunstverk.
Prinsippskisser, som den for en gotisk basilika fungerer greit nok 'fordi' den tydeligvis er utarbeidet på grunnlag av noe som er utført av en kompetent person, uten at vi får vite hvem. (Merk at den er fortegnet så den misser de store lysåpningene i nedre vegg, alternativ skisse basert på Durham-katedralen her) Det prinsipielle her ligger ikke i KI vs manuelle (digitale) tegninger, slik også Erik og Ragnulfar er inne på, men om det står en fagpersonen bak som har gjort en kritisk vurdering, uavhengig av hva slags arbeidsverktøy vedkommende har brukt. Dersom du sjøl skulle utarbeide en slik prinsippskisse med KI må vi være svært tydelige på hvilken strektegning i en bok vi har den fra slik at den blir etterprøvbar. Uansett hvor generiske vi forestiller oss disse skissene, vil det alltid være en teknisk tegner som har gjort arbeidet med å måle opp og streke opp, og som ditt arbeid blir et derivat av.Havre2020 (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 10:02 (CEST)[svar]
Jeg ser ikke noen vesensforskjell mellom en skisse laget av KI og en skisse laget en ukjent fagperson. Skissen av gotisk basilika er åpenbart en skisse, det er ikke forvekslingsfare. Problemet er at fagpersonen er ukjent og troverdigheten er avhengig av samsvar med opplysninger i faglige kilder oppgitt. Så jeg er uenig i konklusjonen om kategorisk å avvise KI-genererte illustrasjoner. Løsningen både får håndtegninger og KI-tegniner er i stedet
å tydelig angi at det er en illustrasjon laget av KI eller ukjent WP-bruker
å kontrollere at illustrasjonen har belegg i kildene (feks at skissen av basilikaen stemmer med faglige kilder)
å unngå illustrasjoner som er overflødige
å unngå illustrasjoner med forvekslingsfare tross tydelig merking (#1)
Tekst har ofte begrensninger for forklare ting, feks arkitektur eller geografi, skisser, kart, tegninger er sjelden overflødige og ofte avgjørende for å få frem poenget. En vikinghjelm med horn (som ikke finnes) er klart problematisk og kan ha preg av desinformasjon overfor en overfladisk leser. Hilsen Erik d.y.25. apr. 2025 kl. 10:22 (CEST)[svar]
Ja, når det spesifikt gjelder tekniske skisser er hovedsaken ditt punkt 2: At sluttresultatet blir riktig, ikke hva slags arbeidsverktøy som er brukt. Det skal belegges med en referanse til hvor det er henta fra. Når det gjelder KI-bilder generelt, er vi tjent med en føre var-holdning. For symbolske bilder spesielt er ikke problemet "overfladisk leser", men at de setter noWP i et dårlig lys.
Til sammenligning bruker en 2000-watts varmeovn cirka 167 wattimer på bare 5 minutter. Vi kunne, og kanskje burde, utnytte varmen som genereres fra KI aktivt til oppvarming. Ragnulfar (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 12:51 (CEST)[svar]
Dette handler jo ikke om faktiske hjelmer, men om symboler – og symboler kan ha en forankring i virkeligheten, men det er slett ingen forutsetning. Tvert imot er det typisk for symboler at de lever sitt eget liv, løsrevet fra historiske detaljer. Å forvente at et symbol skal være historisk korrekt, er som å klage over at et hjerte-emoji ikke ser ut som et ekte hjerte. Ragnulfar (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 12:12 (CEST)[svar]
Som med de seks tærne, handler det ikke om horna i seg sjøl, eller klaging over at et hjerte-emoji ikke ser ut som et ekte hjerte. For debattens skyld kan du fint legge til grunn at deltakerne forstår hvordan symboler grovt sett fungerer, selv om du skulle sitte på en gnagende mistanke om det motsatte. ;) Intensjon her er åpenbart god, problemet er at de symbolske KI-bildene drar med seg et sett assosiasjoner utafor vår kontroll. De fungerer i offentlighet 'også' som symboler på den bølgen av KI-genererte bilder og MacNyheter som popper opp i alle kanaler. Dermed risikerer de å distrahere fra, framfor å støtte framstillinga. Vi kan heller ikke se bort fra kontroversene rundt gjenkjennelige tegnestiler, som Studio Ghilbi. Havre2020 (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 12:46 (CEST)[svar]
Jeg fjernet illustrasjonen fra artikkelen symbolverdi, fordi illustrasjonen er et stykke unna det artikkelen handler om (man må lese en forklarende tekst for å se koblingen) og drar dermed leserens assosiasjoner i feil retning, dessuten er det ikke oppgitt noen kilde som godtgjør. Hilsen Erik d.y.25. apr. 2025 kl. 13:50 (CEST)[svar]
Enig i mye som er blitt sagt. Det virker som om de fleste som har deltatt i diskusjonen er enig i at KI-bilder kanskje ikke bør brukes i Wikipedias innhold – med noen unntak til f.eks. artikkelen om KI eller generativ KI, der bildene kan fungere som direkte eksempler framfor en slags representativ illustrasjon uten kilder. Dette delvis på grunnlag av mulig original forskning, forveksling, hallusinasjoner, feilbrukt symbolikk og diverse andre bekymringer som bidrar til at det kan bli vanskeligere å stole på og respektere innhold på Wikipedia. En mindredel mener at slike filer «[beriker]» artiklene, men jeg mener personlig at det er bedre å ikke ha et bilde enn å ha en KI-generert fil.
For meg virker det tydelig at det generelt ikke er ønsket med KI-genererte filer i artiklene på Wikipedia på norsk bokmål og riksmål. Filene som er anvendt utenfor KI-relaterte artikler bør fjernes og en formell retningslinje bør opparbeides, mener jeg da. EdoAug (diskusjon) 25. apr. 2025 kl. 13:15 (CEST)[svar]
Ja og nei. Forsiktige og tilbakeholdne er en god kjøreregel. Men det er jo ikke noen prinsippiell forskjell på "håndtegning" og KI-generert tegning. Feks prinsippskisse av en gotisk basilika er like god eller like tvilsom enten den er laget "for hånd" av en WP-bidragsyter eller av ChatGPT, det avgjørende er verifiserbarhet (kildehenvisning). I tillegg bør illustrasjonene være relevante/treffende/dekkende for tema. Eksempel kognitiv dissonans er det uheldig bruk av bilde i infoboks, det er et tenkt tilfelle av dissonans, ikke dekkende for tema, selv om det ikke er direkte feil. Hilsen Erik d.y.25. apr. 2025 kl. 13:46 (CEST)[svar]
Pilene går jo i feil retning, fra encellede til menneske til ape, så jeg vil ikke si denne er OK nei. Som det meste av AI-generert brukerinnhold er det søppel (min høyst subjektive mening). ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 18:51 (CEST)[svar]
Bildet viser en forenklet fremstilling av hvordan samarbeid har utviklet seg gjennom evolusjonen – fra encellede organismer til flercellede strukturer, videre til sosial atferd hos primater, og til slutt institusjonalisert samarbeid mellom mennesker. Pilenes sirkel antyder en kontinuerlig utviklingslinje av økende kompleksitet og koordinering.
Pilene går i motsatt retning, og det er ikke bildeteksten som er feil, det er AI-bildet som er feil! Kan du ikke bare slutte og legge inn disse? Jo flere dårlige/upresise/feilaktige AI-illustrasjoner som legges inn i artikler, jo større sjanse er det for at Tinget kommer til å totalforby enhver AI-illustrasjon. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 19:02 (CEST)[svar]
Bildet viser en forenklet fremstilling av hvordan samarbeid har utviklet seg gjennom evolusjonen – fra encellede organismer til flercellede strukturer, videre til sosial atferd hos primater, og til slutt institusjonalisert samarbeid mellom mennesker. Pilenes sirkel antyder en kontinuerlig utviklingslinje av økende kompleksitet og koordinering.Ragnulfar
Nja. Illustrasjonen har såvidt jeg kan se ingen kilde, det blir dermed en slags original forskning per syntese (man har resonnert seg frem til dette basert på kilder). Hilsen Erik d.y.4. mai 2025 kl. 19:27 (CEST)[svar]
Illustrasjoner må også ha dekning i kilder, som absolutt alt på Wikipedia skal ha. Det er dette du tydeligvis sliter med å forstå. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 19:36 (CEST)[svar]
sånn som referanser til at flerecellede organismer har utviklet seg fra encellede, etc? Altså sånne som det finnes drøssevis av i teksten, eller hva er det du tenker på konkret? Ragnulfar (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 19:37 (CEST)[svar]
Okei. ta f.eks. denne. Det finnes drøssevis av slike på wikipedia. Den fremstår også til meg som en slags original syntese? Kanskje basert på andre lignende synteser? Ragnulfar (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 19:42 (CEST)[svar]
Mengdediagrammet med farger fremstår som original forskning per syntese. Det betyr ikke at det er feil, antakelig riktig, men når illustrasjonen er laget av bidragsyter uten henvisning til kilde er det ikke godt å vite. Hilsen Erik d.y.4. mai 2025 kl. 19:50 (CEST)[svar]
ja, det er en påstand på websiden som ser ut som den er fra 90-tallet. Hvis påstanden faktisk stemmer burde kanskje "Conservation & Développement Durable (CDD)" ha egen wikipedia side, etc? Ragnulfar (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 21:30 (CEST)[svar]
Tja. Det kan i alle fall sette påstanden i tvil. Særlig hvis man ikke finner andre referanser som støtter denne påstanden. Altså, hva en privat webside skriver på sin egen webside om seg selv, er ikke nødvendigvis så godt bevis? Ragnulfar (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 21:38 (CEST)[svar]
Altså, hvis dere skal være konsekvent her, så tror jeg dere må fjerne veldig store deler av illustrasjonene på wikipedia, som ble laget før AI ble istand til å lage slike illustrasjoner. Det er like mye "original syntese", selv om det er laget av et menneske. Ragnulfar (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 19:50 (CEST)[svar]
Jeg sliter litt med å forstå dette ja, siden jeg er ganske sikker på at flere tusen (kanskje flere titalls tusen) diagrammer på wikipedia, enten mangler ekstern referanse, eller har en dårlig/ubrukelig ekstern referanse. Ragnulfar (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 23:43 (CEST)[svar]
Vi må aldri bruke "AI redigerte bilder", mens dersom en kunstner bruker AI som verktøy ser jeg ikke noe prinsipielt problematisk i det. Diagrammer, modeller og kunstneriske illustrasjoner er noe vi kan lage med eller uten AI uten at verktøyet skaper nye problemer. Om en illustrasjon er en akvarell, laget i photoshop eller av DALL-E burde være nesten likt. Ansvaret må ligge hos "kunstneren" ikke verktøyet. Likevel, i praksis må vi vurdere om en illustrasjon bidrar positivt eller negativt til innholdet. Artikler illustrert av kubistiske skulpturer har liten verdi for de fleste leserne våre, og det forstår vi. Illustrasjonen laget av AI er mye skumlere, for de ser troverdige ut, men kan være direkte misvisende. (Hadde vikingene norsk flagg? Hvilke fjorder har rødmalte hytter innenfor 5m grensen? Hva slags kofte har personen med runebommen?) Jeg er i prinsipp positiv til AI som verktøy - men bare i prinsippet. I praksis bør AI-illustrasjoner kun brukes dersom det ikke finnes noe annet eller dersom det er et poeng i seg selv. Markuswestermoen (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 11:12 (CEST)[svar]
AI bilder som er misvisende eller bidrar til å opprettholde myter, feks norsk flagg i vikingtiden eller vikingehjelmer med horn, er høyst problematiske, selv om hensikten er å illustrere noe helt annet. Hilsen Erik d.y.13. mai 2025 kl. 16:49 (CEST)[svar]
Slikt går vel også genererte bilder med ting som ikke eksisterer (som en ser i denne artikkelversjonen, pluss en upassende bildetekst). (Litt relevant, men det er vel i hvert fall ikke noen grunn til å KI-generere et bilde, når lignende fotografier allerede er på Commons. For eksempel, Category:Bees on flowers, med over 40 underkategorier, som igjen har underkategorier.) EdoAug (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 19:25 (CEST)[svar]
Oki. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du fjernet teksten om at det symboliserer coevolusjon over millioner av år som er et eksempel på økologisk samspill. Artikkelen handler jo tross alt om økologisk samspill? Ragnulfar (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 20:43 (CEST)[svar]
Å bruke et bilde som symbol på noe annet, er ikke god bildepraksis på Wikipedia. Da tillegger du bildet en betydning utover det som er det faktiske motivet. Gjør gjerne slikt på din egen blogg (e.l.) - men ikke her. Mvh Annelingua (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 22:15 (CEST)[svar]
Da passer kanskje heller ikke denne bildeteksten helt på evolusjon av samarbeid? "To berberaper (Macaca sylvanus) deltar i sosial pelsstell, en atferd som styrker tillit og sosiale bånd i gruppen.. Slike sosiale interaksjoner er vanlige blant primater og tjener både hygieniske og emosjonelle funksjoner. Bildet illustrerer sosialt samarbeid og affeksjon hos dyr.[trenger referanse]" Ragnulfar (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 22:23 (CEST)[svar]
Markuswestermoens siste innlegg inneholder en oppsummering som jeg synes er svært god. Det hadde vært fint om hn kunne gjenta og eventuelt utvikle den i et essay. Det behøver ikke være langt. Med tiden kan det bli en anbefaling eller retningslinje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mai 2025 kl. 08:53 (CEST)[svar]
Beklager, men jeg makter ikke å gå inn i den milelange tråden over. Mitt bidrag er bare at jeg fant et AI-generert portrett på Commons: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:LUIZA-MAHIN.jpg. What to do? Her er det samme bildet i en: med denne teksten: «Image of Luiza Mahin created by artist Ilka Cyana based on the testimonies and research of scholar Aline Najara for the project The Lost Faces.» Kjersti L. (diskusjon) 21. mai 2025 kl. 14:32 (CEST)[svar]
Jeg fulgte ditt råd, @Trygve Nodeland: Luísa Mahin har nå fått en bildetekst (i infoboksen) som sier at bildet er KI-generert. Jeg ser ikke at det har stor verdi, når det bare er et bilde av en (hvilkensomhelst?) kvinne, men nå har jeg i det minste informert! Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2025 kl. 12:55 (CEST)[svar]
Takk for tilliten, og for din bolde beslutning! Den valgte løsningen viser at ønsket om å kunne bruke en illustrasjon som uten nærmere opplysninger kan misoppfattes som ekte, er sterkt. I dette tilfellet løses dette med en tydelig flagging av at det er AI/KI. Jeg har ovenfor uttalt meg sterkt negativt til den tilsvarende løsningen for Kirsten Hansteen, men kanskje er dette nærmere en brukbar løsning. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2025 kl. 14:30 (CEST)[svar]
Til orientering: På Trondhjæms-wikitreffet 26. mai snakket vi endel om KI, og det var enighet om at et KI-generert portrettfoto av en person hadde liten, eller ingen, verdi i en biografisk artikkel, så jeg gikk inn i WD for Luísa Mahin for å fjerne hennes glatte, vakre, KI-genererte portrett. Da var bildet allerede fjernet, av bruker Guise, som ser ut til å ha en franskspråklig WP-versjon som sitt «hjemsted». Vedkommende hadde dessverre ikke lagt inn noen redigeringsforklaring, så VIPS! kan vel noen andre legge det inn igjen. Kanskje er det en løsning å legge det inn slik det er gjort i en:? Kjersti L. (diskusjon) 29. mai 2025 kl. 11:18 (CEST)[svar]
Jeg la det inn igjen(!) på Wikidata nå, men som en avskrevet verdi med avskrivingsårsak «AI-generert kunst». Det er ikke en gyldig avskrivingsårsak, men det får bare stå sin prøve. Jeg tenker at når bildet ligger der og er avskrevet, så signaliserer det at det ikke er ønskelig å ha som standardverdi eller foretrukket verdi. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. mai 2025 kl. 13:17 (CEST)[svar]
Godt du tar opp dette @Dugnad. Slike spørsmål har en tendens til å melde seg kort tid før, eller under åremålsvalg, så renner det ut i sanda før neste valg …
I tillegg bør blokkering presiseres. Reglene ble skrevet da blokkering etter hva jeg har forstått var enten/eller. Dersom en bruker er/var blokkert fra å redigere enkeltartikkel/-ler, f.eks. grunnet redigeringskrig, kan det virke urimelig å miste de samme rettighetene som ved full blokkering.
Det også vært luftet tanker hvorvidt om antall stemmer fortsatt skal være 25. Reglene er fra en tid da det var flere aktive brukere på no-Wiki. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. mai 2025 kl. 12:32 (CEST)[svar]
Enig, men kravet om minst 25 for-stemmer har ikke med stemmeberettigelse å gjøre, så det bør eventuelt diskuteres i en egen seksjon. Dugnad27. mai 2025 kl. 12:52 (CEST)[svar]
Regelen for blokkering bør utvides til en måned. I dag er den satt til 2 dager. Det bør være spesielle grunner for at en person utestenges fra å kunne stemme på bakgrunn av blokkering siste 2 måneder før avstemningsstart. Når det gjelder de andre momentene så mener jeg at at vi kun skal forholde oss til denne wikipediaen. Redigeringer på søsterprosjekter bør ikke telle som grunnlag. Ezzex (diskusjon) 27. mai 2025 kl. 12:44 (CEST)[svar]
Enig i at andre prosjekter ikke bør telle, selv om Wikidata via infoboks, eksterne lenker-maler og aut.data påvirker artikkelinnholdet selv uten redigering på no-Wiki. Hypotetisk eksempel: en personoppføring på Wikidata for Ole Olsen har etikett på 100 språk, men ikke oppført aliaset Ole Olesønn Olsen. Dersom man legger inn dette aliaset for alle språk med etikett får man 100 redigeringer! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. mai 2025 kl. 12:58 (CEST)[svar]
Den korte blokkeringstiden er uheldig på flere måter. Den kan brukes taktisk for å forhindre noen i å stemme ved en nært forestående valg. Det er lettere for en admin å ilegge en blokkering på 2 dager enn f.eks 4 uker. Man kan også spørre seg om hvorfor en bruker som er ilagt en blokkering på 2-3 dager skulle være uegnet til å stemme ved valg. Jeg kan til nød forstå det ved veldig lange blokkeringer, men ikke for noen dager. Ezzex (diskusjon) 27. mai 2025 kl. 14:09 (CEST)[svar]
Jeg tror det er lurt å sondre mellom spørsmålet om hvordan reglene er og hvordan de bør være.
Reglene sier dette om vilkårene for stemmerett:
har vært registrert i mer enn to måneder før avstemningen begynte
har foretatt minst 200 redigeringer totalt
har foretatt minst 30 redigeringer de siste to månedene, dvs. i perioden fra og med 15. september til og med 14. november 2019
ikke har vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene
Når det gjelder fristberegningene tror jeg man trygt kan legge til grunn et «dato-til-dato-prinsipp». Domstolloven sier blant annet dette:
«Frister, som er bestemt efter uker, maaneder eller aar, ender paa den dag i den sidste uke eller den sidste maaned, som efter sit navn eller sit tal svarer til den dag, da fristen begynder at løpe. Har ikke maaneden dette tal, ender fristen paa den sidste dag i maaneden.» Det er slik lovgiveren (i Norge) mener at vi tenker.
Når det gjelder innholdet av ordet «redigeringer» må det omfatte alle redigeringer, med mindre de er «pro forma», for eksempel et antall tulleredigeringer for å oppå stemmerett.
Stemmegivningen dreier seg om administratorer på Wikipedia. Derfor må det dreie seg om redigeringer på Wikipedia. Redigeringer på Commons eller Wikidata kan ikke telle med. Dersom opptellingen av redigeringer ikke inkluderer arbeid som ikke dreier seg om redigeringer i hovedrommet, men som likevel gjelder kun Wikipedia eller har Wikipedia som hovesiktemål, hva nå dette måtte dreie seg om, bør nok reglene endres, ikke bare «tolkes».
Ordlyden «blokkeringer» virker gjennomtenkt. Dreier det seg om mer enn to dager, er stemmeretten tapt. Det er ikke sagt noe om at blokkeringene må være sammenhengende. Dersom man mener det er for strengt, må man ta til orde for å endre reglene, og det går jo an. Men dersom blokkeringsinstituttet er misbrukt, må det føre til at stemmeretten er i behold. Spørsmålet om stemmerett må kunne avgjøres i en egen sak på Tinget.
Jeg er ellers enig i at spørsmålet om «plettfri vandel» er et problematisk spørsmål når det gjelder stemmerett. Selv den verste forbryter har jo stemmerett de fleste steder. At man ikke kan stemme mens man er blokkert, kunne kanskje være en regel. Da vil jo en annen administrator forbarme seg over vedkommende, og vips er stemmeretten tilbake. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mai 2025 kl. 20:25 (CEST)[svar]
Ad. blokkering så var det helst det faktum at nå kan man bli blokkert fra enkeltartikler, eller fra f.eks. Wikipedia-rommet, det var ikke mulig da reglene ble utarbeidet. En presisering rundt dette har blitt etterlyst.
Man kan i tillegg diskutere om grensen på to dager per siste to måneder skal endres. Det blir da to ulike diskusjoner.
Så kan man komplisere det hele med å foreslå at full blokkering i X dager er nok til å miste stemmeretten, mens for enkeltartikler må det være X uker eller måneder, men primært tror jeg vi skal se på disse to momentene separat når vi diskuterer det, så kan det avhengig av diskusjonens forløp evt. syes sammen som et forslag det skal stemmes over. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. mai 2025 kl. 23:53 (CEST)[svar]
Jeg synes vi skal se helt vekk fra blokkering av enkeltartikler (såkalt tema-blokk) som grunnlag for at brukere mister stemmerett. Man kan også spørre seg om "klassisk blokkering" burde være grunn nok. Det burde i hvertfall dreie seg lengre blokkeringer på minst 1 måned. Ezzex (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 00:12 (CEST)[svar]
Jeg er enig i at det du kaller for såkalt tema-blokk innenfor fristen, ikke bør føre til bortfall av stemmeretten. Men hvorfor bør altomfattende eller lengre, men tilbakelagte blokkeringer, føre til slikt bortfall?
Blokkering brukes i følge wp:rfb for å "bekjempe vandalisme og andre forstyrrende elementer". Det er altså et defensivt tiltak mot skadegjørende handlinger o.l., men ikke en straff. Dersom en blokkering er opphevet, må vi forutsette at den umiddelbare fare vandalisme fra brukerens side, er opphørt. Likevel fratar vi vedkommende stemmeretten. Bruker vi ikke da bortfallet av stemmeretten som en straff?
Dersom en bruker er blokkert når det stemmes, og blokkeringen faktisk også hindrer stemmegivning, bør en administrator etter en skjønnsmessig vurdering kunne oppheve blokkeringen. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 09:36 (CEST)[svar]
Må si meg enig. Man burde skrote hele denne regelen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor den kom med da åremålsvalg ble innført. En kan f.eks. ta et nylig eksempel som dette hvor brukeren ble forhindret fra å stemme som en konsekvens. Hva gjorde ham egentlig uegnet fra å delta i valget? og var det suspekte tidspunktet bare et maktmissbruk fra en eller flere administratorer? Ezzex (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 12:04 (CEST)[svar]
Blokkeringen var meget utførlig begrunnet. Man kan selvsagt være uenig i den, men å hevde at den var motivert av noe annet, for eksempel personlige antipatier og dermed maktmisbruk, er en konspirasjonsteori. Jeg mener at en tilbakelagt blokkering ikke bør ha noen ettervirkning i form av tap av stemmerett. Hvordan man vurderer en brukers stemmerett mens hen er blokkert, er selvsagt et vanskeligere spørsmål. Stemmegivning er jo også en form for redigering. Men den blokkerte har anledning til å forsvare sine handlinger på diskusjonssidene og dermed gi uttrykk for sine meninger. Stemmegivning er jo også en måte å uttrykke seg på, så kanskje bør den blokkerte derfor også få stemme. Sinnsforvirrede har til sammenlikning rett til å stemme ved stortingsvalg. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 15:42 (CEST)[svar]
Reglene gir en del tilfeldige utslag. Feks hvorfor blokkeringer akkurat 2 siste måneder? En lang blokkering for 3 måneder siden er altså OK, men kort for 1 måned siden er ille? 200 redigeringer totalt og 30 siste 2 måneder er relativt lite for å oppnå stemmerett. Dette betyr at en relativt fersking med 200 redigeringer og 1 måned blokkering for 4 måneder siden kan stemme, mens en veteran med 200.000 redigeringer og 2 dager blokkering for 1 måned siden ikke kan? Hilsen Erik d.y.28. mai 2025 kl. 16:48 (CEST)[svar]
Regelen fungerer ikke tilfeldig, men helt konsekvent. Innenfor fristen rammer den alle som blir blokkert, erfaren så vel som uerfaren. Det hersker likhet for loven. Spørsmålet er om loven er god. Problemet er at regelen fratar en fullt fungerende bidragsyter stemmeretten også etter at hen har kommet seg ut av blokkeringen. Bidragsyteren kan under valget produsere som alle andre, bare ikke stemme. Da fungerer regelen som en straff. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 21:23 (CEST)[svar]
Regelen anvendes ikke tilfeldig, men konsekvensene eller premissene er tilfeldige, eller merkelige om du vil, slik jeg har forklart: En fersk bidragsyter med 200 redigeringer kan stemme, men ikke en veteran med 200.000 (og en 2 dagers blokkering)? Grensen på 2 måneder er tilfeldig, hvorfor ikke 1 måned eller 6 måneder (som er intervall for admin-valg)? Grensen for autopatruljør er 500 redigeringer. 30 redigeringer på 2 måneder er vel egentlig lite, fremstår som sporadisk bidragsyter. Hilsen Erik d.y.28. mai 2025 kl. 21:38 (CEST)[svar]
Frister fungerer alltid slik. Det er fullt mulig å forholde seg til dem, gitt at man for et tydelig varsel. Jeg kjenner ikke til den konkrete begrunnelsen for å velge den aktuelle fristlengde, men jeg tenker nok at det ligger en tanke om at det kun skal være de "verdige" som stemmer. I et slikt perspektiv ville nok noen - etter en konkret vurdering - til og med si at veteranen burde hatt bedre vett enn det man kan forvente av en fersking, slik at straffen var vel fortjent. Men jeg mener altså at det ikke skal fungere som straff. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 21:58 (CEST)[svar]
Jeg er enig i at ikke bør fungere som straff, det burde i det minste sies tydelig at det er hensikten. Og som strafferegel er den tilfeldig: Jeg kan ikke tenke meg at noen tenker "nå er det 53 dager til admin-valg så jeg må unngå å bli blokkert". Admin-valget er jo ikke synkronisert med blokkeringen og det er underlig om straffeutmålingen skal knyttes til en urelatert hendelse. Hilsen Erik d.y.31. mai 2025 kl. 10:31 (CEST)[svar]
Jeg oppfatter ikke hva som er din konkete begrunnelse for at patruljering ikke skal telle. Hva mener du med "gratis" redigering? Dersom det med hensyn til kvalifiseringsgrensen for stemmerett er "lønnsomt" å patruljere, hvilken negativ virkning har det? Patruljering, som jeg synes er svært vanskelig og aldri har gjort særlig mye av er jo meget nyttig for prosjektet. At man ikke får "poeng" på Wikipedia for redigeringer på WD eller Commons som får virkning for Wikipedia, forstår jeg bedre, ett sted må jo grensen gå. Men patruljering på Wikipedia er jo bidrag til Wikipedia, og det er vel det som skal gi stemmerett? Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2025 kl. 08:51 (CEST)[svar]
Med "gratis" mener jeg at hele redigeringen består av en tilbakestilling/omgjøring. Jeg syns det er unødvendig at både trykket på patruljeringsknappen og trykket på tilbakestillingsknappen skal telle. Dugnad30. mai 2025 kl. 09:17 (CEST)[svar]
Takk til @Dugnad: for svar. Vi trenger patruljering og vi trenger stemmer ved valgene. At noen som utfører et viktig ryddearbeid får stemmerett før noen av oss andre som kun skriver artikler som ingen leser, har jeg intet imot! Dette er jo heller ingen konkurranse. Men her er det lov til å mene noe annet enn meg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2025 kl. 09:29 (CEST)[svar]
● «Jeg syns ikke at patruljeringer bør telle, bl.a. fordi patruljører får «gratis» redigeringer ved å tilbakestille vandalisme. Generelt mener jeg at kun handlinger som er oppført på brukerbidragssider på nowiki bør telle»
Å trykke på tilbakestill-knappen eller omgjør-knappen gir jo oppføring på brukerbidragssiden, så her motsier du deg selv i en og samme setning … «Merk som patruljert» teller ikke som redigering og teller per i dag ikke med som bidrag for adminvalg.
● «men kravet kan gjerne senkes til f.eks. minst 30 redigeringer siste seks måneder»
Fem redigeringer per måned? I så fall må det være bare redigeringer i hovedrommet som skal telle. Hverken ekte diskusjonssider eller WP-sider som er diskusjoner kan være med om antallet skal være så lavt over en såpass lang periode.
● I en kommentar lengre ned skriver du «Jeg syns det er unødvendig at både trykket på patruljeringsknappen og trykket på tilbakestillingsknappen skal telle.»
For det første så teller jo ikke merk som patruljert, per i dag, men selv om det skulle telle er det sjelden man gjør begge deler, det er i hvert fall fullstendig unødvendig. Så lenge vandalismen/feilredigeringene utføres av en og samme bruker etter hverandre kan man med ett trykk tilbakestille flere redigeringer. Når man trykker på tilbakestill-knappen vil de tilbakestilte redigeringene automatisk bli patruljert. Dersom det er flere som har vandalisert må man manuelt tilbakestille til en tidligere versjon, da må man også merke hver enkelt av redigeringene som patruljert for at de skal forsvinne fra upatruljert-lista. ///Mvh. 1000mm (diskusjon)
Første punkt: Det er ikke sikkert at jeg motsier meg selv selv om du oppfatter det slik. Det er faktisk mulig at det er du som misoppfatter det jeg har skrevet.
Andre punkt: Du formulerer deg som om det er åpenbart, men det er jo bare din mening (som du selvfølgelig har rett til å ha, men andre kan være uenig).
Tredje punkt: «Når man trykker på tilbakestill-knappen vil de tilbakestilte redigeringene automatisk bli patruljert.» Jeg antar at patruljeringene da havner i patruljeringsloggen til den som tilbakestiller, og jeg syns altså ikke at både redigeringen (tilbakestillingen) og patruljeringene skal telle. Dugnad30. mai 2025 kl. 16:35 (CEST)[svar]
Når man debatterer noe så uttrykker man sin mening, det er ikke nødvendig å presisere med «jeg synes», «jeg mener» osv. Det er underforstått og ligger i debattens natur. I hvert fall når det stilles et spørsmål vedr. hva som adresserer og fortsettes med «I så fall …».
For øvrig er jeg enig i at oppføring i Spesial:Logger ikke bør telle med.
Skal de telle med har patruljører et fortrinn i forhold til brukere som ikke er det. Det raser fort inn med mange titalls involveringer på få minutter, om man vil. På samme måte vil adminstratorer ha enda flere muligheter for involvering, ved å angi brukerrettighet, blokkere av vandaler, hurtigslette tøv og slette etter endt slettediskusjon.
Som det er nå kan man stemme i adminvalg uten å ha bidratt med eneste artikkelredigering. I prinsippet kan to brukere benytte [Brukerdiskusjon:Brukernavnet til en av de/tulleside] for GPP/chat seg imellom, og få nok redigeringer til å stemme ved valg. Dersom kravet til antall redigeringer per tidsenhet skal senkes, i hvert fall om det skal senkes med ~67 % som du foreslår er det for meg helt innlysende og åpenbart at disse redigeringene må være i hovedrommet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. mai 2025 kl. 17:49 (CEST)[svar]
For min del må det gjerne stilles krav om minst 30 redigeringer i artikkelrommet, uansett om tidsrommet er to måneder eller mer. Forslaget mitt om å utvide tidsrommet var ment som alternativ til å skulle la slettede redigeringer, loggoppføringer (patruljeringer) og/eller redigeringer på søsterprosjekter telle. Dugnad30. mai 2025 kl. 18:57 (CEST)[svar]
Hva er egentlig en "slettet redigering"+ Dersom jeg skriver en uriktig opplysning i en artikkel og den blir fjernet og erstattet med en som er korrekt (eller bare fjernet), er det en slettet redigering? Eller må hele artikkelen jeg har postet slettes? Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 09:49 (CEST)[svar]
En tilbakestilt/omgjort/endret redigering er ikke en slettet redigering. Denne brukeren har p.t. visstnok elleve redigeringer, men jeg klarer bare å telle ni, inkludert en skjult redigering. Jeg antar derfor at brukeren har to slettede redigeringer. Dugnad31. mai 2025 kl. 11:54 (CEST)[svar]
Også en slettet artikkel kan jo være gjort i beste mening, og burde dermed telle med ved avgjørelsen av stemmeretten. For meg må de derfor gjerne telle med. Dersom det er et stort praktisk problem å la dem telle med, bør vi kanskje la det ligge. De erfarne bidragsyterne som opplever at artiklene deres blir slettet, vil neppe komme under grensen av slike grunner. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 13:40 (CEST)[svar]
Det er vel bare admins som kan telle slettekde bidrag, så det er noe upraktisk, da ikke brukeren selv en gang vet om hen er over eller under grensen. I eksemplet til Dugnad, med 11 redigeringer, hvorav ni synlige er det enkelt, men når det totale tallet på redigeringer er mange tusen må man jo telle nedover lista. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 14:36 (CEST)[svar]
Man må ha minst 200 redigeringer hvorav 30 de siste 2 måneder for å være stemmeberettiget. Denne regelen er formodentlig basert på krav et minimum av engasjement i og kunnskap om WP, et slags krav om skikkethet, og hindre at tilfeldige forbipasserende stemmer. Det gir mening. Men for å bli vurdert som autopatruljør kreves minst 500. Sett i kontrast er man altså kvalifisert til å vurdere hvem som er egne til vervet som administrator, men ikke til å godkjenne sine egne bidrag. Det gir ikke mening. Det kreves minst like mye aktivitet på WP for å få grunnlag til å vurdere admin-kandidater som for å vurdere kvalitet på den enkelte redigering.
Forslag: Hev terskelen til 500 redigeringer eller til autopatruljør.
Den som har vært blokkert 2 dager eller mer siste 2 måneder er ikke stemmeberettiget etter dagens regler. Dette kan fungere som en (tilleggs-)straff slik Trygve poengterer ovenfor. Er det meningen? Som straff fungerer det forsåvidt, men tidspunktet for blokkeringen er tilfeldig i forhold til tidspunktet for kandidatvalget, jeg kan ikke tenke meg at noen bevisst unngår blokkering fordi det er kandidatvalg om 56 dager.
Eller er "ikke blokkert" tenkt som en indikasjon på skikkethet? I den opprinnelige utforming av reglene i 2008 ble denne regelen vinklet som et spørsmål om vandel. Er en rutinert bidragsyter med 200.000 redigeringer (og 2 dager blokkering) mindre skikket enn en fersking med 200 redigeringer? Blir man plutselig skikket når det er gått 2 måneder og 1 dag? Dette gir ikke mening. I tillegg gir denne regelen mulighet for maktmisbruk fordi de som er på valg selv kan stå for blokkering; vi trenger ikke diskutere om det faktisk har skjedd, muligheten er i seg selv skadelig for legitimiteten (dette har en analogi i offentlig forvaltning der habilitet ikke handler om ærlighet eller faktisk misbruk men muligheten).
Jeg er mot å heve terskelen for stemmerett. Autopatruljering er en stor tillitserklæring, men stemmeretten ikke i samme grad. Den kan bare ikke gis til «tilfeldig forbipasserende» (godt uttrykk). Vi har til sammenlikning lavere alder for stemmerett i Norge, enn for å drikke alkohol.
Jeg mener at patruljering i aller høyeste grad er et tegn på skikkethet, og som derfor bør kvalifisere til stemmerett.
Kravet om ren «vandel» gir kanskje mening dersom vi taler om kvalifikasjonen for autopatruljering (som vi ikke diskuterer nå), men ikke stemmerett, synes jeg. Avsluttet blokkering bør derfor ikke i noe tilfelle føre til bortfall av stemmerett.
Dersom «slettede redigeringer» er tekst jeg har skrevet inn, men andre siden har strøket for å forbedre (eller forverre) teksten, bør jeg krediteres med disse redigeringene i spørsmålet om stemmerett. Det gjelder også om jeg blir hurtigslettet. Jeg har jo utført et arbeid i beste mening.
Og så: I vår lille verden (som i den store, stygge der ute) kan man ikke se helt bort fra at det foregår maktmisbruk. Noen liker kanskje bedre enn andre å bruke den makten de får. Men jeg oppfatter ikke at dette er et fenomen så stort og problematisk at vi bør legge for mye vekt på det i denne sammenhengen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 11:32 (CEST)[svar]
I prinsippet enig med hva du skriver om tilbakelagt blokkering, det er en form for straff, og dette punktet kan vi trolig fjerne.
Når det gjelder argumentet om muligheten for maktmisbruk så vil den fortsatt være til stede, all den tid en admin kan ilegge en blokkering som er aktiv når adminvalget pågår. Når man innehar en blokkering synes ikke jeg man skal ha stemmerett. Det vil selvsagt framstå som langt mer mistenkelig dersom en admin ilegger en blokkering like før et åremålsvalg, særlig om hen er på valg selv. Da må man i hvert fall se på bakgrunnen for blokkeringen, og begrunnelsen som er gitt.
Angående at autopatruljør har en høyere grense enn stemmerett så er jeg enig med Trygve, det er en større tillitserklæring å ha mulighet til å redigere uten å få bidragene patruljert, enn det er å stemme på admin. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 14:58 (CEST)[svar]
Dersom man er delvis blokkert, for eksempel i bestemt diskusjon (om det går an), men ikke i andre artikler, vil det kanskje ikke være noen grunn til å frata vedkommende stemmeretten. Men dersom den aktive blokkeringen er total, bør den kanskje også føre til at vedkommende hindres i å stemme. Stemmegivningen er også en form for redigering. Bidragsyteren er i et slikt tilfelle så ute av seg at det beste er å holde seg i ro.
Mistanke om maktmisbruk kan unngås. Dersom blokkeringen for eksempel dreier seg om insubordinasjon, bør admin først gi en klar advarsel der dette ordet og, i tilegg muligheten for blokkering ved gjentakelse, nevnes uttrykkelig. Men dersom blokkeringen kommer snikende, vil mistanken kunne oppstå, og i hvert fall bli nevnt.
Det er også mitt inntrykk at admins sjelden stemmes ut som følge av et stort antall Imot-stemmer. Grunnen til at de går ut, er at de ikke får tilstrekkelig mange For-stemmer. Oppslutningen er ikke stor nok. En blokkering av en ivrig motstander av administrator på valg vil derfor sjelden få betydning. Misbruk er ikke lov, men får uansett ikke så stor praktisk betydning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 16:35 (CEST)[svar]
Delvis blokkering, eksempelvis enkeltartikler pga. redigeringskrig, bør ikke frata stemmerett, det er jeg helt enig i. En total blokkering vil jo automatisk blokkere (ba-dum-tish) muligheten til å stemme, så den sier seg selv.
En kan se for seg, og det kan ha skjedd også for alt jeg vet, at en bruker er blokkert fra å redigere i hovedrommet, men har lov til å debattere i WP-rommet. Da vil hen teknisk sett klare å avgi stemme. Spørsmålet er om vedkommende da er å regne som ikke stemmeberettiget grunnet et eller annet brudd på regelverket?
Jeg kan ikke huske, på de få valgene og åremålsvalgene jeg har observert, at noen har fått så mange motstemmer at vedkommende ikke blir valg, det er som du sier ikke nok avgitte stemmer som gjør at man ikke blir valgt/gjenvalgt.
I den aller første kommentaren min i denne diskusjonen avsluttet jeg med «Det også vært luftet tanker hvorvidt om antall stemmer fortsatt skal være 25. Reglene er fra en tid da det var flere aktive brukere på no-Wiki.»
Disse tankene har ikke vært luftet fordi noen har mistet adminrettigheter grunnet for få stemmer, men fordi antall stemmer ved flere valg bare så vidt har krøpet over 25. Om dette skyldes at brukere lar være å stemme når tilstrekkelig For-stemmer uansett er sikret, eller om det har med færre aktive brukere i 2025 enn tidligere, vet jeg naturligvis ikke da jeg (heldigvis) ikke har muligheten til å lese andres tanker. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 16:53 (CEST)[svar]
En total blokkering kan sies å være en midlertidig eksklusjon fra nettsamfunnet. Da er det vel ingen grunn til å akseptere en stemme fra den blokkerte, så lenge blokkeringen er aktiv. Jeg synes forsåvidt heller ikke at hen skal kunne delta i wp-rommet, kanskje bortsett fra i sin egen sak. Vi har å gjøre med en person som er så het i toppen at alle kan ha godt av en pause. Vedkommende bør imidlertid kunne varsle om myndighetsmisbruk på et egnet sted, leselig for alle. Kravet til antallet stemmer er vel allerede redusert en gang, stemmer ikke det Ulflarsen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jun. 2025 kl. 09:08 (CEST)[svar]
@Ssu: Jeg har nettopp undersøkt hvor informasjonen om fødselsåret 1022 stammer fra. Den er oppgitt å komme fra Wikipedia på ukrainsk, men der angis kun et omtrentlig årstall. Dersom flere andre kilder oppgir 1025, slik du skriver, ser jeg ingen problemer med å endre det til 1025. 12u (diskusjon) 28. mai 2025 kl. 18:21 (CEST)[svar]
Dette innlegget må gjerne flyttes eller slettes, hvis det allerede finnes en diskusjonstråd om emnet på Tinget. Jeg fant bare tråden om «AI-genererte bilder i artiklene».
I Klassekampen for i dag, 31. mai 2025, står det endel om KI. Klassekampen spurte i fjor sju norske aviser og tidsskrifter om de er åpne for å bruke KI-genererte bilder. Bare Morgenbladet svarte kategorisk nei. Dette passer vel bedre under overskriften AI-genererte bilder … her på Tinget, men i avisens artikkel «Lesestoff fra en lystløgner», er det også snakk om KI-generert tekst, som da VGs KI-robot «tok livet av» Erling Braut Haaland.
Har bruk av KI-generert tekst i WP-artiklene vært drøftet grundig tidligere? Skal det drøftes? Hvis noen skriver f.eks. om at EBH ble skutt, må det selvsagt kildebelegges. Hva hvis kildene inneholder KI-generert tekst. Man må selvsagt vise til flere kilder (det bør man vel ofte og gjerne), men så har også neste kilde, f.eks. Aftenposten, samme opplysning. Kanskje har de brukt VG(s robot) som kilde, uten å opplyse det. Hvordan sikrer vi at artiklene «våre» ikke bruker KI-generert tekst som kilder? Klare retningslinjer? Kjersti L. (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 12:18 (CEST)[svar]
Enig med Erik her. Det vil være umulig å forhindre at AI brukes til å forbedre språk eller til å søke opp stoff. Men den som bruker det må selv stå inne for at innholdet er korrekt, og at alle referanser er til kilder som er egenhendig sjekket. Jeg vet at dette kravet er umulig å gjennomføre 100% hvis du oversetter en artikkel, eller når referanser hentes fra Wikidata. Dette må vi leve med. At kildene er funnet opp av AI kan vi ikke leve med etter min mening. Haros (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 12:38 (CEST)[svar]
Wikipedia må stole på seriøse, redaktørstyrte medier og andre autorative kilder.
Dersom månelandingene var falske, slik konspirasjonsteoretikere hevder, så har likevel alle autorative kilder skrevet at de er ekte, uavhengig av om teksten er skrevet av et menneske eller KI, og for Wikipedias del er de da å anse som ekte. Vi som bidrar har ikke mulighet til å vurdere, eller en gang vite, om kildeteksten er KI-generert, vi må rett og slett forholde oss til at en autorativ kilde er til å stole på.
Dette har likheter med de som sier at man ikke kan stole på innhold på Wikipedia, for alle kan redigere og skrive hva som helst der. Begrunnelsen deres stemmer, men om man kan stole på innholdet her på Wikipedia er avhengig av referansene. Dersom man er i tvil, må man sjekke disse. Det er svaret jeg alltid gir, uten å fortelle noe om at jeg er aktiv bidragsyter. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 14:49 (CEST)[svar]
Viktig poeng. Noen av artiklene jeg sjekket var det oppgitt sidetall men likevel vanskelig å finne belegg for opplysningene. Så ja, mest mulig spesifikke henvisninger gjør det lettere å sjekke. Hilsen Erik d.y.1. jun. 2025 kl. 22:14 (CEST)[svar]
Dersom det er mulig så? Å knytte kilder til hvert enkelt utsagn altså. Dersom KI pumper ut en lang harang av en tekst, og deretter en like lang liste med kilder, kanskje ikke spesifisert på sidetall heller (om det er en bok), så vil det være nesten like mye jobb å knytte de forskjellige utsagnene til rett kilde (og evt. sidetall), som det ville vært å gjøre research og skrive artikkelen manuelt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jun. 2025 kl. 22:51 (CEST)[svar]
Har sendt spørsmål til denne chatbot en:Gemini (chatbot) (mangler norsk artikkel) og fått kilder per de fleste setninger, men ikke oppgitt sidetall eller spesifik nettside på oppgitt nettsted. Men er jo et stykke på vei. Kanskje man skulle øve press mot AI-industrien til å oppgi sine kilder for sine utsagn ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. jun. 2025 kl. 23:24 (CEST)[svar]
Jeg har bare erfaring med ChatGPT, men den oppgir av og til kilder som ikke har noe med saken å gjøre. Fordi kildene finnes kan det være krevende å finne ut at de egentlig handler om noe annet, så å stole på at kildene en AI oppgir uten å sjekke dem er ikke akseptabelt. Nevrale nettverk er ikke deterministiske, så hvilke kilder du får oppgitt kan endre seg. Jeg spurte ChatGPT om den er deterministisk, og den svarte et betinget nei og med en liste over kilder. Når jeg bad om referanser til kildene utvidet listen seg. Ingenting av dette var feil, men språkmodeller har ingen integritet, de svarer det vi ønsker oss og vektlegger det vi gir mest oppmerksomhet. En vanlig datamaskin gir samme svar hver gang. Et nevralt nett lærer på egenhånd, og ingen har oversikt over nøyaktig hvordan f.eks. ChatGPT kommer frem til det svaret den gir. At nevralnettene likevel er så gode gjør AI til et godt verktøy, men kvalitetsmessig burde vi skaffe kildene så kan AI'en heller lage en oppsummering - ikke motsatt. Markuswestermoen (diskusjon) 2. jun. 2025 kl. 13:10 (CEST)[svar]
Det er ingen grunn til å bruke alternativ lenketekst i første linje i Pike (andre betydninger). Stilmanualen sier at man aldri skal bruke alternativ lenketekst på pekersider. Den viktigste grunnen er at man ikke skal skjule parenteser. Men likevel, det er ingen gode grunner til å bruke alternativ lenketekst her bare for å unngå omdirigering. Rett etter at man har trykket på lenken, får man bekreftelse allerede i første setning om at pike også betyr jente. Det blir dessuten litt mindre kildekode ved å lenke til omdirigering. På Spesial:Lenker hit/Jente er det naturlig at Pike (andre betydninger) listes opp under Pike. Det blir dessuten mer oversiktlig.
Enig bruker Utfor's bemerkninger. I tillegg vil jeg også tilføre at nevnte pekerside kan utvides kraftig, se den tilsvarende engelske IW-lenkede siden. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. jun. 2025 kl. 23:29 (CEST)[svar]
Hei. Det var jeg som la til alternativ lenketekst. Jeg redigerer sjelden pekersider, og glemte meg derfor ut. Jeg har nå endret det tilbake. 12u (diskusjon) 1. jun. 2025 kl. 23:43 (CEST)[svar]
24. mai 2025 – Naturkapital er nominert til Utmerket artikkel.
Et bilde funnet i Arbeiderbladets arkiv
Fargelagt av ChatGPT
Bevisst fått personen til å smile.jpg)
,_colorized.png)
,_KI-generert.png)
Funnet i Buskeruds Blad, torsdag 23. oktober 1924
Fargelagt av ChatGPT.jpg)
,_colorized.png)
Glosoen eller gravsoen; et mystisk vesen som lusker rundt på kirkegårder
Bildet viser en forenklet fremstilling av hvordan samarbeid har utviklet seg gjennom evolusjonen – fra encellede organismer til flercellede strukturer, videre til sosial atferd hos primater, og til slutt institusjonalisert samarbeid mellom mennesker. Pilenes sirkel antyder en kontinuerlig utviklingslinje av økende kompleksitet og koordinering.
Imot-stemmer. Grunnen til at de går ut, er at de ikke får tilstrekkelig mange 
For-stemmer. Oppslutningen er ikke stor nok. En blokkering av en ivrig motstander av administrator på valg vil derfor sjelden få betydning. Misbruk er ikke lov, men får uansett ikke så stor praktisk betydning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mai 2025 kl. 16:35 (CEST)
